Malakias bog 2 1 Og nå, prester, dette budet er til dere. 2 Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke vil legge dere dette på hjertet så dere gir Mitt navn ære, sier hærskarenes Herre, skal Jeg sende forbannelse over dere, og Jeg skal forbanne deres velsignelser. Ja, Jeg har forbannet dem allerede, fordi dere ikke la dere dette på hjertet. 3 Se, Jeg truer deres etterkommere og kaster avfall i ansiktet på dere, avfallet fra deres høytidsoffer. Dere skal bli båret bort sammen med det. 4 Da skal dere kjenne at Jeg har sendt dette budet til dere for at Min pakt med Levi skal stå ved lag, sier hærskarenes Herre. 5 Min pakt med ham var til liv og fred, og Jeg gav dette til ham for at han skulle frykte Meg. Så fryktet han Meg og hadde ærefrykt for Mitt navn. 6 Sannhetens lov var i hans munn, og det ble ikke funnet urett på hans lepper. Han vandret med Meg i fred og oppriktighet og fikk vendt mange bort fra misgjerning. 7 For en prests lepper skal holde fast på kunnskap, og folk skulle få søke loven fra hans munn. For han er hærskarenes Herres budbærer. 8 Men dere har vendt dere bort fra veien, og dere har fått mange til å falle ved loven. Dere har fordervet Levis pakt, sier hærskarenes Herre. 9 Derfor har Jeg også gjort dere foraktet og fornedret for hele folket, fordi dere ikke holder dere til Mine veier, men dere har gjort forskjell på folk for loven. 10 Har vi ikke alle én Far? Er det ikke Den ene Gud som har skapt oss? Hvorfor går vi da svikefullt fram mot hverandre ved å vanhellige våre fedres pakt? 11 Juda har gått fram med svik, og styggedom er utført i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget Herrens helligdom som Han elsker: Han har giftet seg med en som dyrker en fremmed gud. 12 Herren skal utrydde ham fra Jakobs telt, den mannen som gjør dette, som er våken og kan svare, og som kommer med offergave til hærskarenes Herre! 13 Dette er det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med klage og gråt. Derfor vender Han Seg ikke lenger til offergaven, og Han tar ikke imot den fra deres hånd med velbehag. 14 Likevel sier dere: "Hvorfor?" Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, henne som du har vært utro mot, enda hun er din ektefelle og din hustru ved ektepakten. 15 Men var det ikke én som gjorde dette og likevel ble bevart i ånden? Men hva søkte denne ene? Han søkte ætten etter Guds løfte. Men dere må vokte deres ånd! Og du må ikke være utro mot din ungdoms hustru! 16 For Herren Israels Gud sier Han hater skilsmisse, for det dekker klærne med vold, sier hærskarenes Herre. Vokt derfor deres ånd, så dere ikke blir troløse. 17 Dere har trettet Herren med deres ord. Likevel sier dere: "Hvordan har vi trettet Ham?" Ved at dere sier: "Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og Han har velbehag i slike." Eller ved å si: "Hvor er Gud som dømmer?" |