Markusevangeliet 11 1 Da de nærmet seg Jerusalem, Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Han to av disiplene Sine av sted, 2 og Han sa til dem: "Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Så snart dere har kommet inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet og som ingen har sittet på før. Løs den og kom hit med den! 3 Og hvis noen sier til dere: "Hvorfor gjør dere dette?", si da: "Herren har bruk for den." Og straks skal han sende den hit." 4 Så gikk de av sted og fant eselfolen bundet ved døren utenfor i gaten, og de løste den. 5 Men noen av dem som stod der, sa til dem: "Hva er det dere gjør? Løser dere eselfolen?" 6 Og de svarte dem akkurat slik Jesus hadde sagt. Da lot de dem gå. 7 Så kom de med eselfolen til Jesus og bredte klærne sine på den, og Han satte seg på den. 8 Mange la klærne sine utover på veien, og andre hogg løvgrener av trærne og spredte dem på veien. 9 Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: "Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! 10 Velsignet er vår far Davids rike, som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!" 11 Og Jesus gikk inn i Jerusalem og inn i templet. Og etter at Han hadde sett på alt som var der, og da det allerede var blitt sent, gikk Han ut til Betania sammen med de tolv. 12 Neste dag, da de var kommet ut fra Betania, ble Han sulten. 13 Langt bortefra så Han et fikentre som hadde løv. Da gikk Han for å se om Han kanskje kunne finne noe på det. Da Han kom bort til det, fant Han ikke noe annet enn løv, for det var ikke årstiden for fiken. 14 Jesus tok til orde og sa til det: "Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg." Og disiplene Hans hørte det. 15 Så kom de til Jerusalem. Da gikk Jesus inn i templet og begynte å jage ut dem som kjøpte og solgte i templet, og Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer. 16 Og Han lot ikke noen bære varer gjennom templet. 17 Så begynte Han å undervise og sa til dem: "Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule." 18 Og de skriftlærde og yppersteprestene hørte det, og prøvde å finne en måte de kunne få ryddet Ham av veien på. For de fryktet Ham siden hele folket undret seg over Hans lære. 19 Da kvelden kom, gikk Han ut av byen. 20 Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var tørket inn fra roten. 21 Peter husket hva Jesus hadde sagt, og sa til Ham: "Rabbi, se! Fikentreet som Du forbannet, har visnet bort." 22 Jesus svarte og sa til dem: "Ha tro til Gud! 23 For sannelig sier Jeg dere: Den som sier til dette fjellet: "Løft deg og kast deg i havet!" og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han skal få det som han sier. 24 Derfor sier Jeg dere: Alt det dere ber om når dere ber, tro at dere får det, og det skal bli gitt dere. 25 Og når dere står og ber, hvis dere har noe imot noen, så tilgi ham, slik at deres Far i himmelen også kan tilgi dere overtredelsene deres. 26 Men hvis dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres." 27 Så kom de igjen til Jerusalem. Og mens Han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste til Ham. 28 Og de sa til Ham: "Med hvilken myndighet gjør Du alt dette? Og hvem gav Deg denne myndigheten til å gjøre alt dette?" 29 Men Jesus svarte dem og sa: "Jeg vil også spørre dere om en sak. Svar Meg, så skal Jeg fortelle dere med hvilken myndighet Jeg gjør alt dette: 30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar Meg!" 31 Og de drøftet det med hverandre og sa: "Hvis vi sier: Fra himmelen, vil Han si: Hvorfor trodde dere da ikke på ham? 32 Men om vi sier: Fra mennesker" - men de fryktet folket, for alle regnet Johannes for å ha vært en sann profet. 33 Derfor svarte de og sa til Jesus: "Vi vet ikke." Og Jesus svarte og sa til dem: "Så forteller heller ikke Jeg dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette." |