Markusevangeliet 3 1 Og Han gikk inn i synagogen igjen, og der var det en mann med en vissen hånd. 2 De fulgte nøye med Ham for å se om Han ville helbrede ham på sabbaten, slik at de kunne anklage Ham. 3 Og Han sa til mannen som hadde den visne hånden: "Kom fram!" 4 Så sa Han til dem: "Er det tillatt å gjøre godt eller å gjøre ondt på sabbaten, å frelse en sjel eller å slå i hjel?" Men de tidde. 5 Han så på dem med harme, sorgfull over deres harde hjerter, så sa Han til mannen: "Rekk ut hånden din!" Og han rakte den ut, og hånden hans ble legt og ble like frisk som den andre. 6 Da gikk fariseerne straks bort, og sammen med herodianerne begynte de å legge råd mot Ham for å få drept Ham. 7 Men Jesus trakk Seg tilbake til sjøen sammen med disiplene Sine. Og en stor folkemengde fra Galilea fulgte med Ham, også fra Judea, 8 Jerusalem, Idumea og fra den andre siden av Jordan, og det kom folk fra traktene omkring Tyrus og Sidon, en stor skare. De kom til Ham fordi de hørte om alt det Han gjorde. 9 Så sa Han til disiplene Sine at en liten båt skulle holdes klar for Ham, på grunn av mengden, for at de ikke skulle trenge seg inn på Ham. 10 For Han helbredet mange, så alle de som hadde plager, trengte seg på Ham for å røre ved Ham. 11 Og hver gang de urene åndene så Ham, falt de ned for Ham og ropte og sa: "Du er Guds Sønn!" 12 Men Han refset dem strengt for at de ikke skulle gjøre Ham kjent. 13 Og Han gikk opp på fjellet og kalte til Seg dem som Han Selv ville. Og de kom ut til Ham. 14 Så valgte Han seg ut tolv, for at de skulle være sammen med Ham, og for at Han kunne sende dem ut for å forkynne 15 og ha fullmakt til å helbrede sykdommer og drive ut demoner: 16 Simon, som Han gav navnet Peter, 17 Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, bror til Jakob, dem som Han gav navnet Boanerges, det vil si "tordensønner", 18 Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeus 19 og Judas Iskariot, som også forrådte Ham. Og de gikk inn i et hus. 20 Folkemengden kom da sammen igjen, så de ikke engang fikk spise brødet sitt. 21 Men da Hans nærmeste hørte om dette, gikk de ut for å få tak i Ham, for de sa: "Han er fra forstanden." 22 Og de skriftlærde kom ned fra Jerusalem og sa: "Han er besatt av Beelsebub," og: "Det er ved demonenes hersker Han driver demoner ut." 23 Så kalte Han dem til Seg og talte til dem i lignelser: "Hvordan kan Satan drive Satan ut? 24 Hvis et rike er kommet i strid med seg selv, kan ikke det riket bli stående. 25 Og hvis et hus er kommet i strid med seg selv, kan ikke det huset bli stående. 26 Og hvis Satan har satt seg opp mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående, men har fått sin ende. 27 Ingen kan gå inn i den sterkes hus og plyndre godset hans hvis han ikke først binder den sterke og siden går og plyndrer huset hans. 28 Sannelig sier Jeg dere: Alle synder og enhver bespottelse de uttaler, skal bli tilgitt menneskenes barn. 29 Men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri tilgivelse, men blir skyldig til evig dom." 30 For de hadde sagt: "Han har en uren ånd." 31 Da kom Hans brødre og Hans mor. De stod utenfor og sendte bud på Ham. 32 Og en folkemengde satt rundt Ham. Og de sa til Ham: "Se, Din mor og Dine brødre er utenfor og spør etter Deg." 33 Men Han svarte dem og sa: "Hvem er Min mor eller Mine brødre?" 34 Idet Han ser rundt på dem som sitter omkring Seg, sier Han: "Her er Min mor og Mine brødre! 35 For den som gjør Guds vilje, er Min bror, Min søster og mor." |