Mattæusevangeliet 27 1 Da morgenen kom, la alle yppersteprestene og folkets eldste planer slik at de kunne få tatt livet av Jesus. 2 Og da de hadde bundet Ham, førte de Ham bort og overlot Ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen. 3 Da Judas, han som hadde forrådt Ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene. 4 Og han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." Og de sa: "Hva angår det oss? Det er din sak." 5 Da kastet han sølvpengene inn i templet og gikk så bort og hengte seg. 6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: "Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for dette er blodpenger." 7 Og de rådslo sammen og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, for å kunne begrave fremmede der. 8 Derfor er den åkeren blitt kalt Blodåkeren til denne dag. 9 Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: "Og de tok de tretti sølvpengene, verdien av Ham som var verdsatt, Ham som Israels barn hadde verdsatt, 10 og de gav dem for pottemakerens åker, slik Herren påla meg." 11 Jesus stod nå foran landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte Ham og sa: "Er Du Jødenes Konge?" Jesus sa til ham: "Det er som du sier." 12 Og mens Han ble anklaget av yppersteprestene og de eldste, svarte Han ikke noen ting. 13 Da sier Pilatus til Ham: "Hører Du ikke alt det de vitner imot Deg?" 14 Men Han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget. 15 På høytiden pleide landshøvdingen å løslate en fange for folket, den som de ønsket. 16 På den tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas. 17 Da de nå var samlet, sa Pilatus til dem: "Hvem vil dere jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som blir kalt Kristus?" 18 For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt Ham. 19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og sa: "Ha ikke noe å gjøre med Denne Rettferdige, for jeg har lidd mye i en drøm i dag på grunn av Ham." 20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folkemengdene til å be Barabbas fri og ta livet av Jesus. 21 Landshøvdingen svarte og sa til dem: "Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?" De sa: "Barabbas!" 22 Pilatus sier til dem: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som blir kalt Kristus?" Alle svarte ham og sa: "Korsfest Ham!" 23 Da sa landshøvdingen: "Hva ondt har Han gjort?" Men de ropte bare enda mer og sa: "Korsfest Ham!" 24 Da Pilatus så at han ikke kunne utrette noe, men at det i stedet holdt på å bli opprør, tok han vann og toet sine hender foran folkemengden. Så sa han: "Jeg er uskyldig i Denne Rettferdiges blod. Dette får bli deres sak." 25 Og hele folket svarte og sa: "Hans blod får komme over oss og over våre barn!" 26 Så gav han dem Barabbas fri. Og da han hadde pisket Jesus, overlot han Ham til å korsfestes. 27 Landshøvdingens soldater tok deretter Jesus med seg inn i borgen, og de samlet hele vaktstyrken rundt Ham. 28 Og de kledde av Ham og tok på Ham en skarlagenfarget kappe. 29 Etter å ha flettet en krone av torner, satte de den på hodet Hans, og gav Ham et rør i Hans høyre hånd. Og de bøyde kne for Ham og spottet Ham og sa: "Vær hilset, Du jødenes Konge!" 30 Så spyttet de på Ham og tok røret og slo Ham i hodet. 31 Og da de hadde spottet Ham, tok de kappen av Ham, kledde Ham i Hans egne klær og førte Ham bort for å korsfeste Ham. 32 Da de kom ut, fant de en mann fra Kyréne, ved navn Simon. Ham tvang de til å bære korset Hans. 33 Og da de var kommet til et sted som kalles Golgata, det vil si Hodeskalle-stedet, 34 gav de Ham sur vin å drikke, blandet med galle. Men da Han hadde smakt på den, ville Han ikke drikke. 35 Så korsfestet de Ham, og de delte klærne Hans ved loddkasting, slik at det som var talt ved profeten, kunne bli oppfylt: "De delte Mine klær mellom seg, og om Min kjortel kastet de lodd." 36 Så satte de seg ned og holdt vakt over Ham der. 37 Og over hodet Hans satte de opp anklagen som var skrevet mot Ham: DETTE ER JESUS, JØDENES KONGE. 38 To røvere ble så korsfestet sammen med Ham, en på høyre og en på venstre side. 39 Og de som gikk forbi, spottet Ham og ristet på hodet. 40 Og de sa: "Du som ødelegger templet og bygger det opp på tre dager, frels Deg Selv! Hvis Du er Guds Sønn, kom ned fra korset!" 41 På samme måte spottet også yppersteprestene sammen med de skriftlærde og de eldste. Og de sa: 42 "Han frelste andre; Seg Selv kan Han ikke frelse! Hvis Han er Israels Konge, la Ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro Ham! 43 Han har satt Sin lit til Gud. La Ham utfri Ham nå hvis Han vil ha Ham. For Han sa: Jeg er Guds Sønn." 44 Også røverne som var korsfestet sammen med Ham, hånte Ham på samme måten. 45 Fra den sjette time til den niende time ble det mørke over hele landet. 46 Og omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli, Eli, lamà sabaktàni?" Det betyr: "Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?" 47 Da noen av dem som stod der, hørte det, sa de: "Han roper på Elia!" 48 Straks sprang en av dem og hentet en svamp, fylte den med sur vin og satte den på et rør og gav Ham å drikke. 49 De andre sa: "La Ham være! La oss se om Elia kommer og frelser Ham!" 50 Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. 51 Og se, forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. Og jorden skalv, og fjellene revnet, 52 og gravene ble åpnet, og mange av de hellige som var døde, fikk sine legemer oppreist. 53 Og de kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, og de gikk inn i Den hellige stad og viste seg for mange. 54 Men da høvedsmannen og de som var med ham - de som holdt vakt over Jesus - så jordskjelvet og det som hadde skjedd, ble de grepet av stor frykt og sa: "Sannelig, Han var Guds Sønn!" 55 Og mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og som tjente Ham, stod på avstand og så på. 56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene. 57 Da kvelden var kommet, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også selv var blitt en disippel av Jesus. 58 Denne mannen gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da befalte Pilatus at legemet skulle bli gitt ham. 59 Da Josef hadde fått legemet, svøpte han det inn i et rent linklede 60 og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i fjellet. Og han veltet en stor stein foran gravåpningen, og så gikk han bort. 61 Men Maria Magdalena var der sammen med den andre Maria; de satt rett overfor graven. 62 Neste dag, den som kom etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus. 63 Og de sa: "Herre, vi husker hva denne forføreren sa, mens Han ennå var i live: Etter tre dager skal Jeg oppstå. 64 Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dag, slik at ikke disiplene Hans kan komme om natten og stjele Ham med seg, og så si til folket: Han har stått opp fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første." 65 Pilatus sa til dem: "Her har dere en vaktstyrke. Gå av sted og vokt graven så godt dere kan!" 66 Så gikk de og voktet graven. De forseglet steinen og satte ut vakten. |