Ordsprogenes bog 13 1 En vis sønn lytter til sin fars rettledning, men en spotter hører ikke på irettesettelse. 2 En mann spiser det gode fra munnens frukt, men de troløses sjel nærer seg av vold. 3 Den som vokter sin munn, bevarer sin sjel. Den som åpner sine lepper vidt opp, rammes av ødeleggelse. 4 Den lates sjel begjærer og får ingenting. Men de flittiges sjel får i overflod. 5 Den rettferdige hater løgn, men den ugudelige viser forakt og går skammelig fram. 6 Rettferdigheten vokter den som følger den ulastelige vei, men ugudeligheten fører synderen til undergang. 7 Én vil regnes som rik, men har ingenting. En annen regner seg som fattig, men har stor rikdom. 8 Løsepengen for en manns liv er hans rikdom, men den fattige hører ingen trussel. 9 De rettferdiges lys stråler i glede, men de ugudeliges lampe slokner. 10 Fra overmot kommer bare strid, men hos dem som tar imot gode råd, er det visdom. 11 Rikdom vunnet ved uærlighet svinner bort, men den som samler ved sitt arbeid, skal få mer. 12 Et håp som drar ut, gjør hjertet sykt, men et ønske som er oppfylt, er livets tre. 13 Den som forakter ordet, skader seg selv, men den som frykter budet, skal få lønn. 14 Den vises lov er en kilde til liv, så en kan unngå dødens snarer. 15 God forstand gir velvilje, men de troløses vei er hard. 16 Hver den som er klok, handler med kunnskap, men en dåre legger åpent fram sin dårskap. 17 En ugudelig budbærer faller i noe ondt, men et trofast sendebud kommer med legedom. 18 Fattigdom og skam kommer over den som ringeakter rettledning, men den som lar seg irettesette, skal få ære. 19 Et oppfylt ønske er søtt for sjelen, men det er en styggedom for dårer å vende seg bort fra ondskap. 20 Den som vandrer sammen med vise menn, blir selv vis, men dårers følgesvenn lider ondt. 21 Det onde forfølger syndere, men de rettferdige skal lønnes med det gode. 22 Den gode etterlater en arv til sine barnebarn, også synderens rikdom blir holdt i forvaring for den rettferdige. 23 Det er rikelig føde i fattiges nybrott, men det blir bare revet bort når ikke retten råder. 24 Den som holder sin tuktestav tilbake, hater sin sønn, men den som elsker ham, søker ham påpasselig med rettledning. 25 Den rettferdige får ete så hans sjel blir mettet, men de ugudelige må gå med tom mage. |