Ordsprogenes bog 23 1 Når du setter deg ned for å spise med en hersker, skal du merke deg nøye hvem du har foran deg. 2 Sett en kniv for din strupe hvis du er en grådig mann. 3 Ha ikke lyst på hans lekre retter, for de er bare løgnens mat. 4 Slit deg ikke ut for å bli rik, la det være for din egen forstands skyld. 5 For når du kaster et blikk på den, er den der ikke lenger. Sannelig, den lager seg bare vinger som en ørn og flyr opp mot himmelen. 6 Spis ikke brødet til en gnier, og ha ikke lyst på hans lekre retter! 7 For slik som han tenker i sin sjel, slik er han. "Spis og drikk!" sier han til deg, men hans hjerte er ikke med deg. 8 Brødbiten du har spist, kaster du bare opp igjen, og dine vennlige ord er bortkastet. 9 Tal ikke for dårens ører, for han bare forakter din kloke tale. 10 Flytt ikke gamle grensesteiner, og treng ikke inn på den farløses marker! 11 For deres Forløser er mektig. Han skal føre deres sak mot deg. 12 Hengi ditt hjerte til rettledning, og dine ører til kunnskaps ord. 13 Hold ikke rettledningen tilbake fra den unge, for når du tukter ham med staven, skal han ikke dø. 14 Du tukter ham med staven og utfrir hans sjel fra dødsriket. 15 Min sønn, hvis ditt hjerte er vist, skal mitt hjerte glede seg, sannelig, jeg selv, 16 ja, mitt innerste skal fryde seg, når dine lepper taler det som er rett. 17 Ditt hjerte skal ikke misunne syndere, men være nidkjært i Herrens frykt hele dagen. 18 For sannelig, det er en framtid, ditt håp skal ikke gå til grunne. 19 Hør, min sønn, og vær vis! Styr ditt hjerte rett på veien! 20 Vær ikke sammen med drankere eller med dem som fråtser i kjøtt. 21 For drankeren og fråtseren vil ende i fattigdom, og døsen kler en mann i filler. 22 Hør på din far som gav deg livet, og forakt ikke din mor når hun er gammel. 23 Kjøp sannheten og selg den ikke, sammen med visdom, rettledning og forstand! 24 Den rettferdiges far skal fryde seg meget, og den som ble far til en vis, skal glede seg over ham. 25 La din far og din mor glede seg, og la henne som fødte deg, fryde seg! 26 Min sønn, gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha sin lyst i mine veier! 27 For skjøgen er en dyp avgrunn, og en løsaktig kvinne er en trang brønn. 28 Hun ligger også på lur etter et offer og lar det bli flere av de troløse blant menneskene. 29 Hvem har ve? Hvem har sorg? Hvem har tretter? Hvem har klage? Hvem har sår uten grunn? Hvem har sløve øyne? 30 De som sitter lenge over vinen, de som går på leting etter blandet vin. 31 Se ikke på vinen, hvor rød den er, når den sprudler i begeret, når den inntas så rikelig. 32 Til slutt biter den som en slange og stikker som en giftslange. 33 Dine øyne vil se fremmede ting, og ditt hjerte taler fordervelse. 34 Ja, du blir lik en som legger seg ned midt ute på havet, eller lik en som ligger på toppen av masten og sier: 35 "De har slått meg, men jeg ble ikke skadet. De har banket meg, men jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne, så jeg kan få tak i mer?" |