Ordsprogenes bog 29 1 En mann som ofte blir irettesatt, men likevel gjør nakken stiv, skal brått bli knust, og det finnes ingen legedom. 2 Når de rettferdige blir i flertall, gleder folket seg. Men når en ugudelig hersker, sukker folket. 3 Den mannen som elsker visdom, gleder sin far. Men den som er venn med skjøger, ødsler bort rikdommen. 4 Kongen grunnfester landet ved rett, men den som tar imot bestikkelser, river det ned. 5 En mann som smigrer sin neste, legger ut et garn for hans føtter. 6 Ved overtredelse blir en ond mann fanget, men den rettferdige synger og gleder seg. 7 Den rettferdige tar seg av de hjelpeløses sak, men den ugudelige forstår seg ikke på slik kunnskap. 8 Spottere hisser opp byen, men de vise får vreden til å legge seg. 9 Hvis en vis mann trekker en dåre for retten, vil han både rase og le, men ikke holde fred. 10 Den blodtørstige hater den ulastelige, men de oppriktige har omsorg for hans sjel. 11 En dåre gir utløp for alle sine følelser, men en vis mann holder dem tilbake. 12 Hvis en hersker lytter til løgnaktige ord, blir alle hans tjenere ugudelige. 13 Både den fattige og undertrykkeren har dette til felles: Det er Herren som gir begges øyne lys. 14 Kongen som dømmer de hjelpeløse med sannhet, hans trone skal være grunnfestet for evig. 15 Tuktestav og irettesettelse gir visdom, men en gutt som er overlatt til seg selv, fører skam over sin mor. 16 Når de ugudelige blir i flertall, øker overtredelsen. Men de rettferdige skal få se deres fall. 17 Rettled din sønn, så gir han deg ro. Ja, han skal være til lyst for din sjel. 18 Uten åpenbaring kaster folket fra seg alle hemninger. Men salig er den som følger loven. 19 En slave lar seg ikke rettlede bare med ord, for selv om han forstår, bryr han seg ikke om det. 20 Ser du en mann som forhaster seg med sine ord? Det er mer håp for dåren enn for ham. 21 Den som skjemmer bort en slave fra ungdommen av, får til slutt en som vil overta alt etter seg. 22 Den mann som er snar til vrede, pisker opp strid, og den som er oppfarende, får mange overtredelser. 23 Et menneskes hovmod fører ham til fall, men den som er ydmyk i ånden, vinner ære. 24 Den som deler med en tyv, hater sin egen sjel. Han sverger på at han skal fortelle sannheten, men forteller likevel ingenting. 25 Menneskefrykt fører i snare, men den som stoler på Herren, skal være trygg. 26 Mange innynder seg hos herskeren, men mannens rett kommer fra Herren. 27 En urettferdig mann er en styggedom for de rettferdige, og den som følger oppriktighetens vei, er en styggedom for den ugudelige. |