Prædikerens bog 11 1 Kast ditt brød på vannet! Mange dager etter skal du finne det igjen. 2 Del ut til sju, ja til åtte, for du vet ikke hva ondt som kan komme over jorden. 3 Når skyene er fulle av regn, øser de det ut over jorden. Når et tre faller mot sør eller mot nord, blir treet liggende på det stedet der det falt. 4 Den som bare følger med på vinden, kommer ikke til å så, den som bare ser på skyene, kommer ikke til å høste. 5 Like lite som du forstår vindens vei eller hvordan knoklene dannes i morslivet til henne som er med barn, like lite forstår du Guds verk, Han som gjør alt sammen. 6 Om morgenen skal du så ditt såkorn, og om kvelden skal du ikke la din hånd hvile. For du vet ikke hva som vil lykkes, enten det ene eller det andre, eller om begge deler vil bli like gode. 7 Sannelig, lyset er skjønt, det er godt for øynene å se solen. 8 Om et menneske lever i mange år, skal han glede seg i dem alle. Likevel må han huske på de mørke dagene, for de kan bli mange. Alt som kommer, er tomhet. 9 Gled deg, du som er ung, i din ungdom, la ditt hjerte fryde seg i din ungdoms dager. Gå på de veiene ditt hjerte vil, etter det dine øyne ser. Men vit at for alt dette skal Gud føre deg fram for dommen. 10 Få sorgen bort fra ditt hjerte, og få det onde bort fra ditt kjød, for ungdom og livets morgen er bare tomhet. |