Prædikerens bog 7 1 Et godt navn er bedre enn en god salveolje, og dødsdagen er bedre enn den dagen en blir født. 2 Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til huset med fest, for der er enden for hvert menneske, og den levende legger seg det på hjerte. 3 Sorg er bedre enn latter, for et sørgmodig ansikt gjør hjertet godt. 4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårenes hjerte er i huset med fest. 5 Det er bedre å høre på en irettesettelse fra en vis enn for en mann å høre på dårenes sang. 6 For som tornene knitrer under gryten, slik er dårens latter. Dette er også tomhet. 7 Sannelig, undertrykkelse gjør den vise til en uforstandig, og bestikkelse forderver hjertet. 8 Avslutningen på en sak er bedre enn begynnelsen. Det er bedre å være tålmodig i ånden enn å være hovmodig i ånden. 9 Vær ikke for snar til å bli vred i din ånd, for vreden hviler i dårers bryst. 10 Si ikke: "Hvorfor var det bedre i gamle dager enn det er nå?" For det er ikke av visdom du spør om dette. 11 Visdom er så god som noen arv og en vinning for dem som ser solen. 12 For visdom gir skygge, slik penger gir skygge. Men kunnskapen gir den vinning at visdommen gir liv til dem som har den. 13 Se på Guds verk! For hvem kan rette det Han har gjort kroket? 14 Vær ved godt mot på en god dag, og på en ond dag skal du tenke som så: Sannelig, Gud har gjort den ene dagen så vel som den andre, så mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter. 15 Jeg har sett alt dette i mine tomme dager: Det er en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og det er en ugudelig som fortsetter å leve i sin ondskap. 16 Vær ikke altfor rettferdig, og vis deg ikke overdrevent vis! Hvorfor skulle du ødelegge deg selv? 17 Vær ikke altfor ugudelig, og vær heller ikke en dåre! Hvorfor skulle du dø før tiden? 18 Det er godt at du holder fast ved dette, men la heller ikke din hånd gi slipp på det andre! For den som frykter Gud, skal komme ut av alt dette. 19 Visdommen styrker den vise, mer enn ti makthavere som er i byen. 20 Men det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, en som gjør godt og ikke synder. 21 Legg deg ikke på hjertet alt det folk sier. Da kunne du snart høre at din tjener forbanner deg. 22 For ditt eget hjerte vet at også du mange ganger har forbannet andre. 23 Alt dette har jeg prøvd ut ved visdom. Jeg sa: "Jeg vil bli vis", men det var ennå langt borte fra meg. 24 Hva det enn er som er langt borte og dypt, dypt nede, hvem kan finne det? 25 Jeg vendte mitt hjerte mot å få kunnskap og for å granske og søke etter visdom og sammenheng, så jeg kunne forstå det onde ved dårskap og dårskapen ved galskap. 26 Jeg fant noe som er bitrere enn døden: den kvinnen som er et garn. Hennes hjerte er en snare, hennes hender er lenker. Den som er god framfor Guds åsyn, skal slippe unna henne, men synderen skal bli fanget av henne. 27 Her er det jeg har funnet, sier Forkynneren, ved å legge det ene til det andre for å finne ut sammenhengen, 28 den min sjel hele tiden søker etter, men som jeg ikke kan finne: Én mann blant tusen har jeg funnet, men blant alle disse har jeg ikke funnet noen kvinne. 29 Sannelig, bare dette har jeg funnet: at Gud gjorde mennesket oppriktig, men de har tenkt ut så mange planer. |