Salmernes bog 42 2 Til sangmesteren. En læresalme av Korahs sønner. Som hjorten stønner etter rennende vann, slik lengter min sjel etter Deg, Gud. 3 Min sjel tørster etter Gud, etter Den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn? 4 Dag og natt har mine tårer vært min mat, mens de sier til meg hele dagen: "Hvor er din Gud?" 5 Når jeg minnes alt dette, utøser jeg min sjel i meg, for jeg pleide å gå sammen med høytidsskaren. Jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubelrop og lovsang, med en festforsamling som holdt pilegrimshøytid. 6 Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor sukker du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise Ham for Hans åsyns frelse. 7 Min Gud, min sjel er nedslått i meg. Derfor vil jeg minnes Deg fra landet ved Jordan og fra Hermons høyder, fra Misars fjell. 8 Dyp kaller på dyp ved lyden av Dine brenninger. Alle Dine bølger og brottsjøer har skylt over meg. 9 Herren skal utøse Sin miskunnhet om dagen, og om natten skal lovsangen til Ham være hos meg, en bønn til mitt livs Gud. 10 Jeg vil si til Gud, min Klippe: "Hvorfor har Du glemt meg? Hvorfor går jeg og sørger over fiendens undertrykkelse?" 11 Det er som mine bein blir knust når mine fiender håner meg. Hele dagen sier de til meg: "Hvor er din Gud?" 12 Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor sukker du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise Ham, mitt åsyns frelse og min Gud. |