Salmernes bog 57 2 Til sangmesteren. Til "Ødelegg ikke". En miktam av David da han flyktet fra Saul og inn i hulen. Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For min sjel tar sin tilflukt til Deg. Og i Dine vingers skygge tar jeg tilflukt, inntil ulykkene er gått over. 3 Jeg vil rope til Gud, Den Høyeste, til Gud som fullfører verket for meg. 4 Han skal sende hjelp fra himmelen og frelse meg. Den som vil gripe meg, tukter Han. Sela Gud skal sende Sin miskunn og Sin sannhet. 5 Min sjel er blant løver. Jeg ligger blant menneskenes barn som er satt i brann, som har tenner som spyd og piler, og deres tunge er som et skarpt sverd. 6 Vær opphøyet, Gud, over himlene! Må Din herlighet dekke jorden! 7 De har lagt et garn for mine skritt. Min sjel er nedbøyd. De har gravd en fallgrav for meg. De har selv falt i den. Sela 8 Mitt hjerte er trygt, Gud, mitt hjerte er trygt. Jeg vil synge og lovsynge. 9 Stå opp, min ære! Stå opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden. 10 Jeg vil prise Deg, Herre, blant folkene. Jeg vil lovsynge Deg blant folkeslagene. 11 For Din miskunn er stor og når til himlene, og Din sannhet til skyene. 12 Vær opphøyet, Gud, over himlene! Må Din herlighet dekke jorden! |