Salmernes bog 71 1 Til Deg, Herre, tar jeg min tilflukt. La meg aldri i evighet bli til skamme! 2 Utfri meg i Din rettferdighet, og sett meg fri! Bøy Ditt øre til meg og frels meg! 3 Vær min tilfluktsklippe, som jeg alltid kan fly til. Du har befalt å frelse meg, for Du er min klippe og min festning. 4 Utfri meg, min Gud, fra den ugudeliges hånd, fra hånden til den urettferdige og grusomme. 5 For Du er mitt håp, Herre Gud. Du er min tillit fra min ungdom av. 6 Av Deg er jeg holdt oppe fra fødselen av. Du er Den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om Deg. 7 Jeg er blitt som et under for mange, men Du er min sterke tilflukt. 8 La min munn fylles med Din pris og med Din ære dagen lang. 9 Forkast meg ikke når alderdommen kommer. Forlat meg ikke når min kraft svinner. 10 For mine fiender taler imot meg. Og de som lurer på mitt liv, rådslår med hverandre 11 og sier: "Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for det er ingen til å utfri ham." 12 Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd Deg å hjelpe meg! 13 La dem bli til skamme og gå til grunne, dem som står meg etter livet. La hån og vanære komme over dem, dem som søker å gjøre meg ondt. 14 Men jeg vil alltid håpe, og stadig mer vil jeg prise Deg. 15 Min munn skal fortelle om Din rettferdighet, ja, om Din frelse hele dagen. For jeg kjenner ingen grense for dem. 16 Jeg vil gå i Herren Guds styrke. Jeg vil minne om Din rettferdighet, bare Din. 17 Gud, Du har undervist meg fra jeg var ung, og til denne dag forkynner jeg Dine underfulle gjerninger. 18 Heller ikke nå når jeg er gammel og gråhåret, må Du forlate meg, Gud, før jeg har forkynt Din styrke for denne slekten, Din makt til hver den som kommer etter. 19 Og Din rettferdighet, Gud, når til høydene. Du som har gjort storverk, Gud, hvem er som Du? 20 Du som har latt meg se store og smertefulle trengsler, skal gi meg livet tilbake og føre meg opp igjen fra jordens dyp. 21 Du skal øke min storhet, omslutte meg og trøste meg. 22 Også med harpe vil jeg prise Deg, ja, Din trofasthet, min Gud! Deg vil jeg lovsynge med lyre, Israels Hellige. 23 Mine lepper skal juble når jeg lovsynger Deg, og min sjel, som Du har forløst. 24 Og min tunge skal tale om Din rettferdighet hele dagen. For de er blitt til skamme, de er blitt vanæret, de som søker å gjøre meg ondt. |