Salmernes bog 90 1 En bønn av Moses, Guds mann. Herre, Du har vært vår bolig fra slekt til slekt. 2 Før fjellene ble til, ja, før Du hadde dannet jorden og verden, fra evighet til evighet, er Du Gud. 3 Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: "Vend tilbake, dere menneskebarn!" 4 For tusen år i Dine øyne er som gårsdagen når den er forbi, og som en nattevakt. 5 Du skyller dem bort som en flom. De er som en søvn. Om morgenen er de som spirende gress. 6 Om morgenen blomstrer det og spirer fram. Om kvelden blir det klippet og visner. 7 For vi fortæres under Din vrede, og vi er skrekkslagne over Din harme. 8 Du har satt våre misgjerninger framfor Deg, våre hemmeligheter i Ditt åsyns lys. 9 For ved Din vrede har alle våre dager runnet bort. Vi fullfører årene som et sukk. 10 Våre livs dager er sytti år, og ved større kraft, åtti år. Likevel er deres stolthet bare strev og sorg, for alt er snart slutt, og vi flyr bort. 11 Hvem kjenner styrken i Din vrede? Eller hvem kjenner Din harme slik frykten for Deg krever? 12 Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få et vist hjerte. 13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Og ha medynk med Dine tjenere! 14 Mett oss med Din miskunnhet om morgenen, så vi kan juble og glede oss alle våre dager. 15 Gjør oss glade så mange dager som Du har fornedret oss, så mange år som vi har sett det onde. 16 La Ditt verk bli synlig for Dine tjenere, og Din prakt for deres barn! 17 Og må Herren vår Guds herlighet være over oss og trygge våre henders gjerning for oss! Ja, gjør våre henders gjerning trygg! |