Zakarias bog 1 1 I den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og det lød slik: 2 "Herren har vært meget vred på deres fedre. 3 Si derfor til dem: Så sier hærskarenes Herre: Vend om til Meg, sier hærskarenes Herre, så skal Jeg vende om til dere, sier hærskarenes Herre. 4 Vær ikke lik deres fedre, dem de tidligere profetene forkynte for og sa: "Så sier hærskarenes Herre: Vend nå om fra deres onde ferd og deres onde gjerninger!" Men de verken hørte på Meg eller brydde seg om Meg, sier Herren. 5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de evig? 6 Sannelig, Mine ord og Mine lover, dem Jeg bød Mine tjenere, profetene, rammet de ikke deres fedre? Så vendte de om og sa: "Slik som hærskarenes Herre planla å gjøre med oss, etter vår ferd og etter våre gjerninger, slik har Han gjort med oss." 7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, som er måneden shvat, i det andre regjeringsåret til Dareios, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo. Det lød slik: 8 Om natten så jeg, og se, en mann kom ridende på en rød hest. Den ble stående blant myrtetrærne i dalsøkket. Bak ham var det hester: Røde, rødbrune og hvite. 9 Da sa jeg: "Min herre, hva er dette?" Engelen som talte med meg, sa da til meg: "Jeg skal vise deg hva dette er." 10 Mannen som stod blant myrte-trærne, svarte og sa: "Dette er de som Herren har sendt ut til å fare omkring på jorden." 11 Så svarte de Herrens Engel, som stod blant myrtetrærne, og sa: "Vi har fart omkring på jorden, og se, hele jorden hviler i stillhet." 12 Da tok Herrens Engel til orde og sa: "Hærskarenes Herre, hvor lang tid skal det gå før Du viser barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda, dem Du har vært vred på disse sytti årene?" 13 Herren svarte engelen som talte med meg med gode og trøstende ord. 14 Engelen som talte med meg, sa da til meg: "Rop ut og si: Så sier hærskarenes Herre: Med stor nidkjærhet er Jeg nidkjær for Jerusalem og Sion. 15 Med stor vrede er Jeg vred på de folkeslagene som lever i trygghet. For jeg var bare litt vred, men deres hjelp gav mer ondt. 16 Derfor, så sier Herren: Jeg vender Meg om til Jerusalem med barmhjertighet. Mitt hus skal bygges i henne, sier hærskarenes Herre. Målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem. 17 Rop ut på ny og si: Så sier hærskarenes Herre: Mine byer skal igjen flyte over av det gode. Herren skal igjen trøste Sion og igjen utvelge Jerusalem." |