Første Kongebog 13 1 Og se, på Herrens ord kom en Guds mann fra Juda til Betel. Jeroboam stod da ved alteret for å brenne røkelse. 2 Etter Herrens ord ropte han ut mot alteret og sa: "Alter, alter! Så sier Herren: Se, et barn som skal få navnet Josjia, skal fødes til Davids hus. På deg skal han ofre de prestene som gjør tjeneste på offerhaugene, de som brenner røkelse på deg. Menneskeknokler skal brennes på deg." 3 Samme dag gav han et tegn og sa: "Dette er tegnet som Herren har forkynt: Sannelig, alteret skal revne i to, og asken på det skal tømmes ut." 4 Da kong Jeroboam fikk høre ordet fra denne Guds mann som ropte ut mot alteret i Betel, skjedde det at han rakte ut hånden sin fra alteret og sa: "Grip ham!" Men den hånden han hadde rakt ut mot ham, visnet, slik at han ikke kunne trekke den til seg igjen. 5 Alteret ble også kløvd i to, slik at asken rant ut fra alteret, etter det tegnet denne Guds mann hadde gitt ved Herrens ord. 6 Så svarte kongen og sa til Guds mann: "Jeg ber deg, søk Herren din Guds åsyn for meg, og be for meg om at jeg må kunne trekke hånden min til meg igjen." Så søkte Guds mann Herrens åsyn, og kongen kunne trekke hånden tilbake igjen, og den ble som før. 7 Da sa kongen til Guds mann: "Bli med meg hjem så du kan få styrke deg, og jeg skal gi deg belønning." 8 Men Guds mann sa til kongen: "Om du gav meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå inn med deg. Jeg vil ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet. 9 For jeg fikk dette budet ved Herrens ord, og det ble sagt: "Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann eller vende tilbake den samme veien som du kom."" 10 Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel. 11 I Betel bodde det en gammel profet, og hans sønn kom og fortalte ham om alle de gjerningene Guds mann hadde gjort den dagen i Betel. De fortalte også sin far de ordene han hadde talt til kongen. 12 Deres far sa til dem: "Hvilken vei drog han?" For hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mann gikk, han som hadde kommet fra Juda. 13 Så sa han til sine sønner: "Sal eselet for meg!" Så salte de eselet for ham, og han red på det 14 og drog etter Guds mann. Han fant ham mens han satt under en terebinte. Så sa han til ham: "Er du den Guds mann som kom fra Juda?" Han sa: "Det er jeg." 15 Da sa han til ham: "Bli med meg hjem og spis!" 16 Men han sa: "Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn sammen med deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet. 17 For det er blitt sagt meg ved Herrens ord: "Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal heller ikke vende tilbake og gå samme vei som du kom."" 18 Han sa til ham: "Jeg er også en profet som du, og en engel talte Herrens ord til meg og sa: "Ta ham med deg tilbake til huset ditt, så han kan spise brød og drikke vann." Men han løy for ham. 19 Så gikk han tilbake med ham, og han spiste brød i huset hans og drakk vann. 20 Mens de satt til bords, skjedde det at Herrens ord kom til profeten som hadde tatt ham med tilbake. 21 Han ropte ut til den Guds mann som hadde kommet fra Juda, og sa: "Så sier Herren: Fordi du har trosset ordet fra Herrens munn, og ikke har holdt budet som Herren din Gud har befalt deg, 22 men i stedet kom tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet der Han hadde sagt til deg: "Spis ikke brød og drikk ikke vann!", derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav." 23 Etter at han hadde spist brød, og etter at han hadde drukket, ble det slik at han salte eslet for ham, for profeten som hadde tatt ham med tilbake. 24 Da han gikk, kom det en løve imot ham på veien og drepte ham. Liket hans ble kastet på veien, og eselet stod ved siden av det. Løven stod også ved siden av liket. 25 Så kom det noen menn forbi, og de så liket som var kastet på veien og løven som stod ved siden av liket. Da gikk de og fortalte dette i den byen der den gamle profeten bodde. 26 Da profeten som hadde tatt ham med tilbake fra veien, hørte det, sa han: "Det er den Guds mann som trosset Herrens ord. Derfor har Herren overgitt ham til løven, og den har revet ham i hjel, etter det Herrens ord som Han Selv talte til ham." 27 Han talte til sine sønner og sa: "Sal eselet for meg!" Så salte de det. 28 Så drog han av sted og fant liket hans slengt på veien, og eselet og løven stod ved siden av liket. Løven hadde verken ett opp liket eller revet eselet i hjel. 29 Profeten tok opp liket av denne Guds mann, la det på eselet og tok det med tilbake. Så kom den gamle profeten til byen for å sørge og for å begrave ham. 30 Han la liket i sin egen grav. De sørget over ham og sa: "Ve, min bror!" 31 Etter at han hadde gravlagt ham, skjedde det at han talte til sine sønner og sa: "Når jeg er død, skal dere begrave meg i den graven hvor Guds mann er gravlagt. Legg knoklene mine ved siden av knoklene hans! 32 For det ordet han sa da han ropte ut mot alteret i Betel etter Herrens ord, og mot alle husene på offerhaugene i byene i Samaria, skal sannelig gå i oppfyllelse." 33 Heller ikke etter denne begivenheten vendte Jeroboam om fra sin onde vei, men fortsatte å innsette prester fra alle lag av folket til offerhaugene. Han innviet enhver som ønsket det, så han ble en av prestene på offerhaugene. 34 Dette ble den synden i Jeroboams hus som førte til at huset ble utslettet og utryddet fra jordens overflate. |