Første Mosebog 37 1 Jakob bodde i det landet der hans far hadde levd som fremmed, i Kanaans land. 2 Dette er Jakobs slektsbok. Da Josef var sytten år gammel, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Gutten var sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, sin fars hustruer. Josef talte ondt om dem til sin far. 3 Israel elsket Josef mer enn alle sine barn, for han var sønnen han hadde fått i sin alderdom. Til ham fikk han laget en fargerik kjortel. 4 Men da hans brødre så at faren elsket ham mer enn alle brødrene, hatet de ham, og de kunne ikke tale med fred til ham. 5 Josef hadde en drøm, og han fortalte den til sine brødre. Da hatet de ham enda mer. 6 Så sa han til dem: "Dere må høre på denne drømmen jeg har hatt: 7 Se, vi holdt på å binde kornbånd på åkeren. Og se, kornbåndet mitt reiste seg og ble stående. Kornbåndene deres stod i ring rundt og falt ned for kornbåndet mitt." 8 Hans brødre sa til ham: "Skal du virkelig være konge over oss? Skal du virkelig herske over oss?" Så hatet de ham enda mer for drømmene hans og for det han sa. 9 Så hadde han enda en drøm, og han fortalte den til sine brødre. Han sa: "Se, jeg har hatt enda en drøm. Og se, solen, månen og elleve stjerner falt ned for meg." 10 Han fortalte det til sin far og sine brødre. Men hans far skjente på ham og sa til ham: "Hva er det for en drøm du har hatt? Skal din mor og jeg og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?" 11 Hans brødre var misunnelige på ham, men hans far la seg dette ordet på sinne. 12 Så drog hans brødre av sted for å gjete farens småfe i Sikem. 13 Israel sa til Josef: "Gjeter ikke dine brødre småfeet i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem." Og han sa til ham: "Her er jeg." 14 Så sa han til ham: "Gå og se om det står godt til med dine brødre og med småfeet, og kom så tilbake til meg med beskjed!" Så sendte han ham ut fra Hebron-dalen, og han drog til Sikem. 15 En mann fant ham mens han flakket omkring på marken. Mannen spurte ham og sa: "Hva er det du leter etter?" 16 Da sa han: "Jeg leter etter mine brødre. Jeg ber deg, si meg hvor de gjeter!" 17 Mannen sa: "De har brutt opp herfra, for jeg hørte dem si: La oss dra til Dotan!" Så drog Josef etter sine brødre og fant dem i Dotan. 18 Da de fikk se ham på lang avstand, før han hadde kommet bort til dem, ble de enige om å drepe ham med list. 19 Så sa de til hverandre: "Se, der kommer denne drømmenes herre. 20 Så kom nå, la oss slå ham i hjel og kaste ham i en brønn! Så kan vi si: Et vilt dyr har fortært ham. Så kan vi se hva det blir av drømmene hans." 21 Men Ruben hørte det, og han fridde ham fra hendene deres og sa: "La oss ikke ta livet av ham!" 22 Ruben sa til dem: "Dere må ikke utøse blod, men kast ham i denne brønnen her i ødemarken, og legg ikke hånd på ham!" Han ville nemlig fri ham ut av hendene deres og føre ham tilbake til sin far. 23 Da Josef kom til sine brødre, skjedde det: De tok av ham kjortelen, den fargerike kjortelen som han hadde på seg. 24 Så tok de ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom. Det var ikke vann i den. 25 Så satte de seg ned for å holde måltid. Da løftet de blikket og så, og se, der var det en flokk ismaelitter. De kom fra Gilead, og de hadde lastet kamelene sine med krydder, balsam og myrra, og var på vei ned til Egypt. 26 Da sa Juda til sine brødre: "Hvilket utbytte har vi av å slå vår bror i hjel og skjule blodet hans? 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la oss ikke legge hånd på ham! Han er jo vår bror, og han er av vårt eget kjøtt." Brødrene hørte på ham. 28 Så kom handelsmennene fra Midjan forbi. Brødrene drog Josef opp og løftet ham ut av brønnen, og så solgte de ham til ismaelittene for tjue sekel sølv. De tok Josef med til Egypt. 29 Ruben gikk tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen. Da flerret han i stykker klærne sine. 30 Han gikk tilbake til brødrene og sa: "Gutten er ikke der lenger, og jeg, hvor skal jeg gå?" 31 Så tok de kjortelen til Josef, slaktet en geitekilling og dyppet kjortelen i blodet. 32 Den fargerike kjortelen tok de med til sin far og sa: "Vi har funnet denne. Kjenner du den igjen, om det er din sønns kjortel eller ikke?" 33 Han kjente den igjen og sa: "Det er kjortelen til min sønn. Et vilt dyr har fortært ham. Josef har helt sikkert blitt revet i stykker." 34 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie rundt livet og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: "For sørgende må jeg fare ned i dødsriket til min sønn." Slik gråt hans far over ham. 36 I Egypt solgte midjanittene ham til Potifar, en hoffmann hos Farao og øverstkommanderende for livvakten. |