Første Mosebog 42 1 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa Jakob til sine sønner: "Hvorfor ser dere bare på hverandre?" 2 Han sa: "Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø." 3 Så drog de ti brødrene til Josef ned for å kjøpe korn i Egypt. 4 Men Jakob sendte ikke Josefs bror Benjamin sammen med brødrene hans, for han sa: "Han må ikke rammes av noen ulykke." 5 Også Israels sønner reiste sammen med dem som drog for å kjøpe, for det var hungersnød i Kanaans land. 6 Det var Josef som var hersker i landet, og det var han som solgte til alt folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg ned for ham med ansiktet til jorden. 7 Josef så sine brødre og kjente dem igjen, men han opptrådte som en fremmed overfor dem og talte strengt til dem og sa til dem: "Hvor kommer dere fra?" De sa: "Fra Kanaans land for å kjøpe mat." 8 Josef kjente sine brødre igjen, men de kjente ikke ham. 9 Da husket Josef drømmene han hadde hatt om dem, og han sa til dem: "Dere er spioner. Dere har kommet for å se hvor landet ligger åpent." 10 De sa til ham: "Nei, min herre, dine tjenere har kommet for å kjøpe mat. 11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn. Dine tjenere er ikke spioner." 12 Men han sa til dem: "Nei, dere har kommet for å se hvor landet ligger åpent." 13 De sa: "Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Og se, den yngste er hos vår far i dag, og én er ikke lenger til." 14 Men Josef sa til dem: "Det er som jeg talte til dere da jeg sa: Dere er spioner. 15 På denne måten skal dere prøves: Så sant Farao lever, skal dere ikke dra herfra uten at deres yngste bror kommer hit. 16 Send en av dere av sted, og la ham hente deres bror! Dere skal holdes i fengsel, for at deres ord skal prøves, om dere holder dere til sannheten. Hvis ikke - så sant Farao lever - er det tydelig at dere er spioner." 17 Så satte han dem i forvaring i tre dager. 18 På den tredje dagen sa Josef til dem: "Gjør dette, så skal dere leve, for jeg frykter Gud: 19 Hvis dere er ærlige, da skal en av deres brødre sitte igjen i forvaring. Men dere andre skal dra av sted og ta korn med hjem til hjelp i hungersnøden som har rammet deres hus. 20 Hent deres yngste bror hit til meg, så det kan bli bekreftet at deres ord er sanne, og dere skal ikke dø." Slik gjorde de. 21 Så sa de til hverandre: "Sannelig, vi er skyldige på grunn av det vi gjorde mot vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss." 22 Ruben svarte dem og sa: "Talte jeg ikke til dere og sa: Gjør ingen synd mot gutten? Men dere ville ikke høre. Se, derfor kreves nå hans blod av oss." 23 Men de visste ikke at Josef forstod det de sa, for han brukte tolk for å tale med dem. 24 Men han snudde seg bort fra dem og gråt. Så vendte han seg til dem igjen og snakket med dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham framfor øynene på dem. 25 Så bød Josef at veskene deres skulle fylles med korn, at hver av dem skulle få pengene sine igjen i sekken, og at de skulle få forsyninger til reisen. Alt dette gjorde han for dem. 26 Så lesset de kornet på eslene sine og drog derfra. 27 Men da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr ved leiren, så han pengene sine. Se, der lå de, øverst i sekken. 28 Da sa han til sine brødre: "Jeg har fått pengene mine tilbake, og der ligger de, i sekken." Da ble de grepet av angst i hjertet, og sa skjelvende til hverandre: "Hva er det Gud har gjort med oss?" 29 Så drog de til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt det som hadde hendt dem. De sa: 30 "Mannen som er herre i landet, talte strengt til oss, og han tok oss for å spionere på landet. 31 Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn. Vi er ikke spioner. 32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far.n er ikke lenger til, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land. 33 Så sa mannen, han som var herre i landet, til oss: Ved dette skal jeg finne ut om dere er ærlige menn: La en av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med dere det dere trenger når hungersnøden har rammet deres hus, og dra av sted! 34 Ta så med deres yngste bror hit til meg! Så kan jeg finne ut at dere ikke er spioner, men at dere er ærlige menn. Jeg skal gi deres bror tilbake til dere, og dere kan drive handel i landet." 35 Det skjedde da de tømte sekkene sine, se, da fant hver av dem pengene sine i sekken sin. Da de og deres far fikk se pengene, ble de redde. 36 Deres far Jakob sa til dem: "Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin med dere. Alt dette går meg imot." 37 Da talte Ruben til sin far og sa: "Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overlat ham i mine hender, og jeg skal føre ham tilbake til deg." 38 Men han sa: "Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er alene igjen. Hvis noen ulykke skulle ramme ham på veien dere skal dra, da ville dere føre meg gråhåret med sorg til dødsriket." 39 Hungersnøden var hard i landet. |