Første Mosebog 9 1 Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og Han sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, og fyll opp jorden! 2 Frykt for dere og redsel for dere skal komme over hvert dyr på jorden, over hver fugl i luften, over alt som rører seg på jorden, og over alle fiskene i havet. De er gitt i deres hånd. 3 Alt som rører seg og lever, skal være til mat for dere. Jeg har gitt dere alt dette, slik Jeg gav de grønne plantene. 4 Men dere skal ikke ete kjøtt som har sin sjel i seg, det vil si sitt blod. 5 Men sannelig, for deres eget blod som deres sjel er i, vil Jeg kreve gjengjeld. Fra hvert dyr vil Jeg kreve det, og fra hver menneskehånd. Fra hånden til hvert menneskes bror skal Jeg kreve regnskap for menneskets sjel: 6 Den som utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker. For i Guds bilde gjorde Han mennesket. 7 Og dere, dere skal være fruktbare og bli mange. Fyll opp jorden i stort antall, og dere skal formere dere på den." 8 Så talte Gud til Noah og hans sønner, som var hos ham, og sa: 9 "Og Jeg, se, Jeg vil opprette Min pakt med dere og deres etterkommere, 10 og med hver levende skapning som er hos dere, fuglene, feet og hvert villdyr på jorden som er hos dere, med alle som kom ut av arken, hvert dyr på jorden. 11 Slik oppretter Jeg Min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utslettet ved en vannflom. Aldri mer skal en vannflom ødelegge jorden." 12 Gud sa: "Dette er tegnet på pakten Jeg oppretter mellom Meg og deg, og med hver levende skapning som er hos deg, for alle slekter i evighet: 13 Jeg setter regnbuen Min i skyen, og den skal være til tegn på pakten mellom Meg og jorden. 14 Og det skal skje, når Jeg samler skyer over jorden, skal regnbuen komme til syne i skyene. 15 Da skal Jeg minnes Min pakt, som er opprettet mellom Meg og dere og hver levende sjel i alt kjød. Vannet skal aldri mer bli til en flom som utsletter alt kjød. 16 Regnbuen skal være i skyen, og Jeg skal se på den for å minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende sjel i alt kjød, som er på jorden." 17 Gud sa til Noah: "Dette er tegnet på pakten Jeg har opprettet mellom Meg og alt kjød som er på jorden." 18 Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan. 19 Disse tre var Noahs sønner, og fra disse ble hele jorden befolket. 20 Noah begynte som bonde, og han plantet en vingård. 21 Så drakk han av vinen og ble drukken, og han kledde seg naken i teltet sitt. 22 Kam, far til Kanaan, så sin fars nakenhet, og han fortalte det til de to brødrene sine utenfor. 23 Men Sem og Jafet tok et klesplagg, la det på begge skuldrene sine, og gikk baklengs inn og dekket sin fars nakenhet. Ansiktene deres var vendt bort, og de så ikke sin fars nakenhet. 24 Da Noah våknet opp av rusen, fikk han vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham. 25 Da sa han: "Forbannet være Kanaan! Trellenes trell skal han være for sine brødre." 26 Så sa han: "Lovet være Herren, Sems Gud, og må Kanaan være hans trell! 27 Må Gud gjøre Jafet stor, og må han bo i Sems telt! Og må Kanaan være hans trell!" 28 Noah levde i tre hundre og femti år etter vannflommen. 29 Alle Noahs dager ble ni hundre og femti år, før han døde. |