Første Samuelsbog 21 1 David kom til Nob, til presten Akimelek. Akimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: "Hvorfor er du alene, hvorfor er det ingen sammen med deg?" 2 Da sa David til presten Akimelek: "Kongen har befalt meg å utføre et spesielt ærend, og han har sagt til meg: La ikke noen få vite noe om det ærendet jeg sender deg i, eller hva jeg har befalt deg. Jeg har satt mine unge menn stevne på det og det stedet. 3 Og nå, hva har du for hånden? Gi meg fem brød i hånden, eller hva ellers som måtte finnes." 4 Presten svarte David og sa: "Jeg har ikke noe vanlig brød for hånden. Det finnes bare hellig brød, hvis bare de unge mennene har holdt seg borte fra kvinner." 5 Da svarte David presten og sa til ham: "Sannelig, vi har holdt oss unna alle kvinnene både i går og dagen før, helt siden jeg drog ut. Karene til de unge mennene er hellige, og brødet er vanlig brød, selv om det ble innviet i karene i dag." 6 Så gav presten ham hellig brød. For det var ikke noe annet brød der enn skuebrødet, som var tatt bort fra stedet foran Herrens åsyn, for at det skulle legges fram varmt brød i stedet for det gamle, samme dag som det ble tatt bort. 7 Det var en mann av Sauls tjenere som var der den dagen, og han ble holdt igjen framfor Herrens åsyn. Navnet hans var Doeg, en edomitt, lederen for hyrdene til Saul. 8 David sa til Akimelek: "Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden her? For verken sverdet eller våpnene mine har jeg tatt med meg, for kongens ærend har hast." 9 Da sa presten: "Sverdet til filisteren Goliat, han som du drepte i Terebinte-dalen, er her. Det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ha det, så ta det. For her finnes det ikke noe annet enn det." David sa: "Det er ikke noe som kan måle seg med det. Gi det til meg!" 10 Så brøt David opp og flyktet fra Saul samme dag. Han drog til Akisj, kongen i Gat. 11 Akisjs tjenere sa til ham: "Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke ham de sang om for hverandre i dansen, med disse ordene: Saul har drept sine tusener, men David sine titusener?" 12 David tok disse ordene til sitt hjerte, og han ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat. 13 Derfor forandret han adferd overfor dem, og han lot som han var gal mens han var hos dem. Han klorte på dørene til porten, og han siklet i skjegget. 14 Da sa Akisj til tjenerne sine: "Sannelig, dere ser at mannen er fra forstanden. Hvorfor har dere tatt ham med til meg? 15 Har jeg bruk for gale menn, siden dere har tatt med denne mannen for å utfolde sin galskap hos meg? Skal en slik få komme inn i mitt hus?" |