Første Samuelsbog 26 1 Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: "Er det ikke slik at David gjemmer seg på Hakila-haugen, rett overfor Jesjimon?" 2 Da brøt Saul opp og drog ned til Sif-ødemarken. Han hadde med seg tre tusen utvalgte menn av Israel for å lete etter David i Sif-ødemarken. 3 Saul slo leir på Hakila-haugen, som ligger rett overfor Jesjimon, ved veien. Men David holdt seg i ødemarken, og han så at Saul kom etter ham ut i ødemarken. 4 Derfor sendte David ut speidere, og han fikk vite at Saul virkelig hadde kommet. 5 Så brøt David opp og kom til det stedet hvor Saul hadde slått leir. David så stedet hvor Saul hadde lagt seg til ro sammen med Abner, Ners sønn, øverstkommanderende for hæren hans. Saul lå innenfor leiren, men folket hadde slått leir på alle kanter rundt ham. 6 Da talte David og sa til hetitten Akimelek og til Abisjai, som var sønn av Seruja og bror til Joab: "Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?" Abisjai sa: "Jeg vil gå med deg ned." 7 Så kom David og Abisjai bort til folket om natten. Der lå Saul og sov innenfor leiren, med spydet stukket ned i jorden ved hodet. Abner og folket lå rundt ham på alle kanter. 8 Da sa Abisjai til David: "I dag har Gud overgitt din fiende i din hånd. Derfor, la meg nå få stikke ham med spydet med en gang, rett ned i jorden. Da behøver jeg ikke stikke ham en gang til." 9 Men David sa til Abisjai: "Du skal ikke ødelegge ham, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig til straff?" 10 David sa videre: "Så sant Herren lever, så skal Herren Selv slå ham, eller så kommer hans dødsdag når han skal dø, eller så skal han gå ut i striden og gå til grunne. 11 Må Herren hindre at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Men ta nå spydet og vannkrukken som står ved hodet hans, og la oss gå." 12 Så tok David spydet og vannkrukken som stod ved hodet til Saul, og de kom seg unna. Det var ingen som verken så det eller merket det eller våknet. For de lå alle og sov, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem. 13 David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt unna. Det var stor avstand mellom dem. 14 David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Svarer du ikke, Abner?" Da svarte Abner og sa: "Hvem er du som roper over hit til kongen?" 15 Da sa David til Abner: "Er du ikke en mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre kongen. 16 Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som stod ved hodet hans." 17 Da kjente Saul igjen røsten til David, og sa: "Er det din røst, min sønn David?" David sa: "Det er min røst, min herre konge." 18 Han sa: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener på denne måten? For hva har jeg gjort, eller hva ondt er det hos meg? 19 La derfor min herre kongen nå høre på hans tjeners ord: Hvis det er Herren som har egget deg opp mot meg, så la duften av en offergave stige fram for Ham. Men hvis det er mennesker, skal de være forbannet for Herrens åsyn, for helt til denne dag har de fordrevet meg så jeg ikke får del i Herrens arv. Og de har sagt: Gå og tjen andre guder! 20 La nå ikke mitt blod renne ned på jorden for Herrens åsyn, siden Israels konge har kommet ut for å lete etter en loppe, på samme måten som man jakter på en rapphøne i fjellene." 21 Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe ondt, for mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har gått fram som en dåre, og jeg har fart mektig vill." 22 David svarte og sa: "Se, her er spydet til kongen. La en av de unge mennene komme over og hente det. 23 Herren skal gjengjelde hver mann for hans rettferdighet og trofasthet. For Herren overgav deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede. 24 Se, like høyt som ditt liv ble verdsatt i mine øyne i dag, like høyt er mitt liv verdsatt i Herrens øyne, så Han skal utfri meg fra all trengsel." 25 Så sa Saul til David: "Du er velsignet, min sønn David! Alt du gjør skal lykkes for deg." Så drog David bort, og Saul vendte tilbake til sitt sted. |