Første Samuelsbog 28 1 Det skjedde i de dager at filisterne samlet hærstyrkene sine for å stride mot Israel. Akisj sa til David: "Du vet med sikkerhet at du må dra ut sammen med hærstyrken min, både du og dine menn." 2 Da sa David til Akisj: "Du skal få merke hva din tjener kan gjøre." Akisj sa til David: "Da setter jeg deg til min livvakt for alle dager." 3 Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravd ham i Rama, hans egen by. De som mante fram døde, og de som drev med spiritisme, hadde Saul drevet bort fra landet. 4 Så samlet filisterne seg og kom og slo leir ved Sjunem. Derfor samlet Saul hele Israel, og de slo leir ved Gilboa. 5 Da Saul så filisternes hærstyrke, ble han redd, og hans hjerte skalv kraftig. 6 Da Saul spurte Herren om råd, svarte ikke Herren ham, verken i drømmer eller ved urim eller ved profetene. 7 Da sa Saul til tjenerne sine: "Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne." Tjenerne hans sa til ham: "Det er en kvinne i En-Dor. Hun kan mane fram døde." 8 Så gjorde Saul seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Så drog han av sted, og to menn var med ham. Om natten kom de fram til kvinnen, og han sa: "Jeg ber deg, spå for meg ved å mane fram for meg den jeg nevner for deg." 9 Da sa kvinnen til ham: "Hør, du vet selv hva Saul har gjort, og hvordan han har drevet bort fra landet alle som maner fram døde, og dem som driver med spiritisme. Hvorfor legger du da en snare for mitt liv, så jeg må dø?" 10 Men Saul sverget for henne ved Herren og sa: "Så sant Herren lever, skal det ikke komme noen skyld over deg på grunn av dette." 11 Da sa kvinnen: "Hvem skal jeg mane fram for deg?" Og han sa: "Du skal mane fram Samuel for meg." 12 Men da kvinnen fikk se Samuel, skrek hun høyt. Kvinnen talte til Saul og sa: "Hvorfor har du sveket meg? For du er Saul!" 13 Kongen sa til henne: "Frykt ikke! Hva så du?" Kvinnen sa til Saul: "Jeg så en gud som steg opp fra jorden." 14 Da sa han til henne: "Hva slags skikkelse har han?" Hun sa: "En gammel mann kommer opp, og han er dekket med en kappe." Da skjønte Saul at det var Samuel, og han falt på kne med ansiktet mot jorden. 15 Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?" Saul svarte: "Jeg er i stor trengsel. For filisterne går til strid mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg bør gjøre." 16 Da sa Samuel: "Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende? 17 Herren har for Sin egen skyld gjort det Han talte ved meg. For Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David. 18 Fordi du ikke lød Herrens røst, og heller ikke fullførte Hans brennende vrede over Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg på denne dag. 19 Dessuten skal Herren også overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Herren skal også overgi Israels hærstyrke i filisternes hånd." 20 Straks falt Saul til jorden i hele sin lengde, og han ble meget redd på grunn av Samuels ord. Han hadde ingen styrke i seg, for han hadde ikke smakt mat hele dagen og hele natten. 21 Kvinnen kom bort til Saul og så at han var dypt forskrekket, og hun sa til ham: "Se, din tjenerinne har lydt din røst, og med fare for mitt eget liv har jeg hørt på de ordene du talte til meg. 22 Derfor skal du nå også høre på din tjenerinnes røst, og la meg sette fram et stykke brød for deg! Spis, så du kan ha styrke når du drar videre på veien." 23 Men han avslo og sa: "Jeg vil ikke spise." Da oppfordret tjenerne ham sammen med kvinnen, og da hørte han på det de sa. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen. 24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg og slaktet den. Hun tok også mel og knadde det, og så bakte hun usyrede kaker av det. 25 Så satte hun det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter stod de opp og drog bort den samme natten. |