Første Tessalonikerbrev 3 1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, mente vi det var rett å bli alene igjen i Aten, 2 slik at vi kunne sende Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og formane dere om deres tro, 3 så ingen skulle stå vaklende i disse trengslene. For dere vet selv at vi er satt til dette. 4 Vi sa det også til dere på forhånd, da vi var hos dere, at vi kom til å lide trengsel, slik det også skjedde, noe dere vet. 5 Av denne grunn, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte også jeg bud for å få vite hvordan det var med troen deres, om det var slik at fristeren hadde fristet dere på en eller annen måte og at vårt arbeid hadde vært forgjeves. 6 Men nå når Timoteus er kommet til oss fra dere og har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og har fortalt at dere stadig har gode minner om oss, og at dere har et sterkt ønske om å få se oss igjen, slik vi også ønsker å få se dere, 7 fikk vi trøst fra dere ved dette, brødre, ved deres tro, i all vår trengsel og nød. 8 For nå kan vi leve videre, hvis dere står fast i Herren. 9 For hvilken takk er vi i stand til å gi Gud for dere, for all den gleden vi fryder oss med for deres skyld framfor vår Gud, 10 ved at vi natt og dag ber inderlig om at vi må få se deres ansikt igjen og utfylle manglene ved deres tro? 11 Må Han Selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede vår vei til dere! 12 Og må Herren gi dere rikdom og overflod på kjærlighet til hverandre og til alle, slik som vi også elsker dere, 13 så Han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet framfor vår Gud og Far ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst med alle Sine hellige. |