Første Timotiusbrev 1 1 Paulus, Jesu Kristi apostel etter befaling fra Gud, vår Frelser, og fra Herren Jesus Kristus, vårt håp, 2 til Timoteus, en ekte sønn i troen:Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Jesus Kristus, vår Herre! 3 Som jeg bad deg om da jeg drog inn i Makedonia, bli i Efesos, så du kan pålegge noen at de ikke skal undervise i en annen lære 4 eller vie sin oppmerksomhet til eventyr og endeløse ættetavler, som fører til stridigheter i stedet for den oppbyggelse som er fra Gud, den som er i troen. 5 Budets siktemål er kjærlighet som kommer av et rent hjerte, av en god samvittighet og fra en oppriktig tro. 6 Det har noen fart vill fra og vendt seg bort til tomt snakk. 7 De vil være lovlærere, men de forstår seg verken på hva de sier eller på de ting de slår fast. 8 Vi vet imidlertid at loven er god, hvis man bruker den på lovlig måte, 9 og vit dette: Loven er ikke lagt fram for en rettferdig, men for lovløse og ulydige, for ugudelige og for syndere, for de vanhellige og verdslige, for dem som dreper sine fedre og dem som dreper sine mødre, for manndrapere, 10 for horkarer, for menn som har seksuell omgang med menn, for folk som driver med menneskehandel, for løgnere, for slike som sverger falskt, og hva ellers som er imot den sunne lære 11 og strider mot den velsignede Guds herlighets evangelium, det som ble betrodd meg. 12 Og jeg takker Ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, fordi Han holdt meg for å være trofast, og satte meg inn i tjenesten, 13 jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk miskunn fordi jeg var uvitende og gjorde det i vantro. 14 Og desto mer overstrømmende ble vår Herres nåde med den tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus. 15 Dette er et troverdig ord og verd full mottakelse, at Kristus Jesus kom inn i verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. 16 Men av denne grunn fikk jeg miskunn, for at Jesus Kristus først kunne vise all langmodighet på meg, som et forbilde for dem som skal komme til å tro på Ham til evig liv. 17 Evighetens Konge, Den udødelige og usynlige, Gud som alene er vis, være pris og ære i all evighet! Amen. 18 Dette påbud overgir jeg til deg, min sønn Timoteus, ifølge de profetier som tidligere er kommet om deg, slik at du ved dem kan kjempe den gode strid, 19 idet du har tro og en god samvittighet, den som noen har forkastet og dermed har lidd skipbrudd på troen. 20 Blant disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg overlot til Satan, så de kunne lære å ikke spotte. |