Anden Kongebog 25 1 I det niende året han var konge, i den tiende måneden og på den tiende dagen i måneden, skjedde det at Nebukadnesar, Babylons konge, og hele hans hær kom imot Jerusalem og slo leir mot den. De bygde en voll rundt den. 2 Slik ble staden beleiret helt til kong Sidkias ellevte år. 3 På den niende dagen i den fjerde måneden var hungersnøden blitt så stor i staden at det ikke fantes mer mat til folket i landet. 4 Da var det noen som brøt seg gjennom bymuren, og om natten flyktet alle stridsmennene gjennom porten mellom de to murene, tett ved kongens hage. Dette gjorde de til tross for at kaldeerne fortsatt lå i leir rundt staden. Kongen tok veien over sletten. 5 Men kaldeernes hær satte etter kongen, og de tok ham igjen på slettene ved Jeriko. Hele hans hær ble spredt og forlot ham. 6 Så grep de kongen og førte ham opp til Babylons konge ved Ribla, og de domfelte ham. 7 Sidkias sønner drepte de for øynene på ham, de blindet Sidkia, og de bandt ham med bronselenker og tok ham med til Babylon. 8 I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden, som var det nittende regjeringsåret til kong Nebukadnesar, Babylons konge, kom Nebusaradan, kommandanten for livvakten, en av tjenerne til Babylons konge, til Jerusalem. 9 Han brente opp Herrens hus og kongens hus. Alle husene i Jerusalem, det vil si alle stormennenes hus, brente han opp med ild. 10 Hele kaldeernes hær, som var sammen med kommandanten for livvakten, rev ned Jerusalems murer, helt rundt. 11 Resten av folket som var blitt igjen i staden, og desertørene som var gått over til Babylons konge, sammen med resten av mengden, ble så ført bort som fanger av Nebusaradan, kommandanten for livvakten. 12 Men noen av de fattige i landet lot kommandanten bli igjen som vindyrkere og bønder. 13 Bronsesøylene i Herrens hus og vognene og bronse-havet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker. De tok med seg bronsen av alt dette til Babylon. 14 De tok også bort askekarene, ildskuffene, vekesaksene, røkelsesskålene og alle bronse-redskapene som hadde vært brukt i tjenesten. 15 Ildfatene og skålene, alt som var av rent gull og rent sølv, tok kommandanten for livvakten med seg. 16 De to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde laget til Herrens hus, bronsen av alle disse gjenstandene kunne ikke veies. 17 En søyle var atten alen høy, og søylehodet på den var av bronse. Søylehodet var tre alen høyt, og flettverket og granateplene rundt søylehodet var alt sammen av bronse. Den andre søylen var lik, med et flettverk. 18 Kommandanten for livvakten tok med seg ypperstepresten Seraja, Sefanja, prest av andre rang, og tre dørvoktere. 19 Fra staden tok han også med seg en kommandant som hadde oppsyn med stridsmennene, fem menn av kongens nærmeste medarbeidere som ble funnet i staden, den øverste skriveren hos hærføreren i hæren, han som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet, som ble funnet i staden. 20 Nebusaradan, kommandanten for livvakten, tok så med seg alle disse og førte dem til Babylons konge i Ribla. 21 Da lot Babylons konge alle disse drepe i Ribla i Hamat-landet. På denne måten ble Juda ført bort som fanger fra sitt eget land. 22 Så satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over folket som var igjen i landet Juda, over dem Nebukadnesar, Babylons konge, hadde latt bli igjen. 23 Da alle førerne for hærene, de og deres menn, hørte at Babylons konge hadde innsatt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa. Det var Ismael, Netanjas sønn, Johanan, Kareahs sønn, Seraja, netofatitten Tanhumets sønn, og Ja'asanja, sønn av en ma'akatitt, de og deres menn. 24 Gedalja sverget for dem og deres menn, og han sa til dem: "Frykt ikke for kaldeernes tjenere! Bo i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt." 25 I den sjuende måneden skjedde det at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, kom med ti menn og slo Gedalja i hjel, sammen med de jødene og de kaldeerne som var sammen med ham i Mispa. 26 Hele folket, både små og store, og førerne for hærene, brøt da opp og drog til Egypt. For de fryktet for kaldeerne. 27 I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, var bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, skjedde det at Evilmerodak, Babylons konge, satte Jojakin, kongen av Juda, fri fra fengselet. Det var i det året han ble konge. 28 Han talte vennlig til ham, og gav ham en mer framtredende plass enn de kongene som var sammen med ham i Babylon. 29 Så la Jojakin av seg fengselsklærne, og han fikk stadig ete brød for kongens ansikt alle sitt livs dager. 30 Alt han hadde bruk for, ble gitt ham som regelmessig underhold fra kongen, en del for hver dag, alle hans livs dager. |