Andet korinterbrev 1 1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akaia: 2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 3 Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, 4 Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan være i stand til å trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For slik som Kristi lidelser kommer til oss i rikt mål, slik blir også vår trøst rikelig ved Kristus. 6 Lider vi trengsel, så er det til trøst og frelse for dere, noe som får sitt uttrykk i tålmodighet i de samme trengslene som også vi lider. Om vi trøstes, er det til trøst og frelse for dere. 7 Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at på samme måte som dere har del i lidelsene, skal dere også få del i trøsten. 8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som møtte oss i Asia. Vi ble i den utstrekning nedtynget, mer enn vi maktet, slik at vi til og med tvilte på om vi skulle berge livet. 9 Ja, vi hadde felt dødsdommen over oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde, 10 Han som utfridde oss fra en så stor død, og som fortsatt frir oss ut. Vi stoler på Ham, at Han fremdeles vil utfri oss, 11 når også dere hjelper oss i forbønn, for at det kan komme takk for oss fra mange mennesker; for den nådegaven som er gitt oss ved manges forbønn. 12 For dette er vår ros, vår samvittighets vitnesbyrd er at vi har ferdes i verden, og særlig hos dere, i enkelhet og Guds renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde. 13 For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser eller forstår. Nå håper jeg at dere også skal forstå helt til enden, 14 slik dere også for en del har forstått oss, at vi er deres ros, slik dere også er vår ros på Herren Jesu dag. 15 Og i tillit til dette ville jeg komme til dere først, slik at dere kunne få enda en nåde. 16 Jeg ville dra gjennom deres område til Makedonia, for så å komme tilbake fra Makedonia til dere og få hjelp av dere på veien til Judea. 17 Da jeg altså planla dette, gjorde jeg det da på en lettsindig måte? Eller er det slik at det jeg planlegger, planlegger jeg ut fra kjødet, så det skulle være både ja, ja og nei, nei hos meg? 18 Men Gud er trofast; vårt ord til dere var ikke både ja og nei. 19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som blant dere ble forkynt av oss - av meg, Silvanus og Timoteus -, Han var ikke ja og nei, men i Ham var bare ja. 20 For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss. 21 Han som knytter oss sammen med dere til Kristus, og som har salvet oss, er Gud. 22 Han har også beseglet oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. 23 Men jeg kaller Gud som vitne for min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke på ny kom til Korint. 24 Ikke slik å forstå at vi skal herske over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede, for dere står jo i troen. |