Anden Krønikebog 34 1 Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i trettien år. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på sin far Davids veier. Han vendte seg ikke bort, verken til høyre eller til venstre. 3 For i det åttende året av sin regjeringstid, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-pælene, de utskårne bildene og de støpte bildene. 4 I hans nærvær rev de ned alterne til Ba'alene. Røkelsesalterne som stod over dem, hogg han også ned. Asjera-pælene, de utskårne bildene og de støpte bildene knuste han i småbiter. Han knuste dem til støv og strødde det på gravene til dem som hadde ofret til dem. 5 Han brente også knoklene til prestene på alterne deres og renset Juda og Jerusalem, 6 og drog med sverd overalt blant byene i Manasse, Efraim og Simeon, helt til Naftali. 7 Da han hadde revet ned alterne og Asjera-pælene, hadde knust de utskårne bildene til støv og hogd ned alle røkelsesalterne over hele Israel, vendte han tilbake til Jerusalem. 8 I det attende året av hans regjeringstid, da han hadde renset landet og huset, sendte han Sjafan, Asaljas sønn, Ma'aseja, stattholderen i byen, og Joak, historieskriveren Joakas' sønn, av sted for å sette i stand Herren hans Guds hus. 9 Da de kom til ypperstepresten Hilkia, leverte de pengene som var kommet inn i Guds hus, dem levittene som var dørvoktere, hadde samlet inn fra Manasse, Efraim og hele Israels rest, fra hele Juda og Benjamin, og fra dem som bodde i Jerusalem. 10 Så gav de det i hånden til formennene som hadde oppsyn med Herrens hus. Og de gav det videre til arbeiderne som arbeidet i Herrens hus med å forbedre og bygge opp igjen huset. 11 De delte også ut til håndverkerne og bygningsmennene, så de kunne kjøpe inn hogd stein og tømmer til bjelkene og til gulv i de husene som kongene av Juda bare lot bli ødelagt. 12 Mennene utførte arbeidet i trofasthet. Tilsynsmennene som var utpekt til å ha overoppsyn med dem, var levittene Jahat og Obadja, sønner av Merari, og Sakarja og Mesjullam, av kehatittenes sønner, de levittene som var dyktige med musikkinstrumenter. 13 Disse var også satt over dem som bar byrdene, og de var tilsynsmenn for alle som arbeidet med en eller annen tjeneste. Noen av levittene var skrivere, befalingsmenn og portvakter. 14 Da de kom fram med de pengene som var kommet inn i Herrens hus, fant presten Hilkia boken med Herrens lov, som var gitt ved Moses. 15 Da talte Hilkia og sa til statsskriveren Sjafan: "Jeg har funnet Lovboken i Herrens hus." Hilkia gav boken til Sjafan. 16 Så bar Sjafan boken til kongen, og han hadde med beskjed til kongen og sa: "Alt det som ble overgitt til dine tjenere, det vil de gjøre. 17 De har samlet sammen alle de pengene som ble funnet i Herrens hus, og de har overgitt dem i tilsynsmennenes og arbeidernes hender." 18 Da talte statsskriveren Sjafan til kongen og sa: "Presten Hilkia har gitt meg en bok." Sjafan leste den opp fra for kongens ansikt. 19 Da kongen hørte lovens ord, flerret han klærne sine. 20 Så befalte kongen Hilkia, Ahikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, statsskriveren Sjafan og Asaja, kongens tjener, og sa: 21 "Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort etter alt det som er skrevet i denne boken." 22 Hilkia og de kongen hadde utnevnt, gikk så til profetinnen Hulda, hustru til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harkas, som hadde tilsyn med garderoben. Hun bodde i Jerusalem i den andre bydelen. De talte til henne om dette. 23 Da sa hun til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg: 24 Så sier Herren: Se, Jeg skal føre noe ondt over dette stedet og over dem som bor her: alle de forbannelsene som er skrevet i den boken de har lest framfor kongen i Juda. 25 For de har forlatt Meg og brent røkelse for andre guder, så de egget Meg til vrede med alle sine henders gjerninger. Derfor skal Min vrede utøses over dette stedet, og den skal ikke slokkes. 26 Men til Judas konge, han som sendte dere for å spørre Herren om råd, til ham skal dere tale på denne måten: Så sier Herren, Israels Gud: Du har hørt disse ordene. 27 Da ble ditt hjerte mykt, og du ydmyket deg for Guds åsyn da du hørte Hans ord mot dette stedet og mot dem som bor her. Du ydmyket deg for Mitt åsyn og flerret klærne dine og gråt for Mitt åsyn. Derfor har Jeg også hørt, sier Herren. 28 Sannelig, Jeg skal forene deg med dine fedre, og du skal bli forent med dem i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se alt det onde Jeg skal føre over dette stedet og dem som bor her." Så tok de svaret med tilbake til kongen. 29 Så sendte kongen bud og samlet sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem. 30 Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med hver mann fra Juda og de som bodde i Jerusalem, prestene og levittene og hele folket, både liten og stor. Mens de hørte på, leste han opp alle ordene i Paktens bok, den som var funnet i Herrens hus. 31 Så stod kongen på sin plass og sluttet en pakt for Herrens åsyn, om at de skulle følge Herren og holde Hans bud og Hans vitnesbyrd og Hans lover av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, og at de skulle gjøre etter paktens ord, som var skrevet i denne boken. 32 Han fikk alle som var til stede i Jerusalem og i Benjamin, til å samtykke, og de som bodde i Jerusalem, gjorde etter Guds, deres fedres Guds pakt. 33 Så fikk Josjia bort alle styggedommene fra hele landet som tilhørte Israels barn, og fikk alle som var til stede i Israel, til å tjene Herren sin Gud. Alle dagene han fikk, vek de ikke av fra å følge Herren, sine fedres Gud. |