Anden Krønikebog 35 1 Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den første måneden. 2 Han satte prestene til pliktene sine og oppmuntret dem til tjenesten for Herrens hus. 3 Så sa han til levittene som lærte hele Israel, som var helliget for Herren: "Sett den hellige arken i det huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, har bygd. Den er ikke lenger en byrde på skuldrene deres. Tjen nå Herren deres Gud og Hans folk Israel! 4 Gjør dere klare ut fra deres fedres hus, ut fra deres avdelinger, og følg det som David skrev ned, Israels konge, og det som hans sønn Salomo skrev ned. 5 Still dere opp i helligdommen ut fra avdelingene til fedrenes hus blant deres brødre, folkets sønner, og ut fra avdelingene til fedrenes hus blant levittene. 6 Så skal dere slakte påskelammet, og hellige dere og gjøre det klart for deres brødre, slik at det blir gjort etter Herrens ord ved Moses." 7 Så gav Josjia folkets sønner lam og kje fra småfeet. Alt skulle brukes til påskeoffer for alle som var til stede, tretti tusen i antall, sammen med tre tusen dyr av storfeet. Alt dette kom fra kongens eiendom. 8 Lederne hans gav også frivillig til folket, til prestene og til levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, som hadde overoppsyn med Guds hus, gav prestene to tusen seks hundre dyr fra småfeet, og tre hundre dyr fra storfeet, til påskeoffer. 9 Også Konanja, hans brødre Sjemaja og Netanel, og Hasjabja, Je'iel og Josabad, ledere for levittene, gav levittene fem tusen fra småfeet og fem hundre fra storfeet til påskeofferet. 10 Slik ble tjenesten gjort i rett stand, og prestene stod på plassene sine, og levittene var i avdelingene sine, etter kongens befaling. 11 De slaktet påskelammet. Prestene stenket av blodet fra hendene sine, mens levittene flådde. 12 Så tok de ut brennofferet, så de kunne gi det til avdelingene av fedrenes hus blant folkets sønner, for å komme fram med det til Herren, slik det er skrevet i boken til Moses. Slik gjorde de også med storfeet. 13 De stekte også påskelammet på ilden etter ordningen som gjaldt. Men alle de andre hellige ofrene kokte de i kar, kjeler og panner, og de skyndte seg å dele det alt ut til hele folket. 14 Etter det gjorde de ferdig porsjoner til seg selv og til prestene. For prestene, Arons sønner, hadde det travelt med å ofre brennoffer og fett helt til det var natt. Derfor gjorde levittene klar porsjoner både til seg selv og til prestene, Arons sønner. 15 Sangerne, Asafs sønner, stod på plassene sine, slik som både David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer, hadde befalt. Det var også portvakter ved hver port. De behøvde ikke forlate tjenesten sin, for deres brødre levittene gjorde ferdig porsjoner til dem. 16 Slik ble hele tjenesten for Herren gjort i stand på den dagen, slik at det kunne holdes påske og brennoffer kunne ofres på Herrens alter, etter befalingen fra kong Josjia. 17 De av Israels barn som var til stede, holdt påske på den tiden. De usyrede brøds høytid holdt de i sju dager. 18 En slik påske hadde aldri vært holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av kongene i Israel hadde holdt en slik påske som den Josjia holdt, sammen med prestene og levittene, hele Juda og de av Israel som var til stede, og de som bodde i Jerusalem. 19 I det attende året av Josjias regjeringstid ble denne påsken holdt. 20 Etter alt dette, da Josjia hadde gjort huset i stand, kom Neko, Egypts konge, opp for å stride mot Karkemisj ved Eufrat. Josjia drog ut mot ham. 21 Men han sendte budbærere til ham og sa: "Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Jeg har ikke kommet imot deg i dag, men mot det huset jeg er i strid med. Gud befalte meg å skynde meg. Hold deg fra å sette deg opp mot Gud - for Han er med meg -, ellers utsletter Han deg." 22 Likevel ville ikke Josjia vende seg bort fra ham, men han tok på seg en forkledning, så han kunne stride med ham. Han ville ikke høre på Nekos ord fra Guds munn. Så drog han ut for å stride i Megiddo-dalen. 23 Men bueskytterne traff kong Josjia. Kongen sa til tjenerne sine: "Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret." 24 Tjenerne hans tok ham derfor ut av vognen og over i den andre vognen han hadde, og de førte ham til Jerusalem. Så døde han og ble begravet i en av gravene til sine fedre. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. 25 Også Jeremia sang en klagesang over Josjia. Til denne dag omtaler alle sangere og sangerinner Josjia i sine klagesanger. De gjorde det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i Klagesangene. 26 De andre Josjias gjerninger og all den barmhjertigheten han gjorde, etter det som er skrevet i Herrens lov, 27 og hans gjerninger fra først til sist, se, de er skrevet ned i boken om kongene i Israel og Juda. |