Anden Mosebog 1 1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt - hver mann og hans hus kom sammen med Jakob: 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda, 3 Jissakar, Sebulon og Benjamin, 4 Dan, Naftali, Gad og Asjer. 5 Alle sjeler som stammet fra Jakobs liv, var i alt sytti sjeler, for Josef var allerede i Egypt. 6 Josef døde. Det gjorde også alle brødrene hans og hele det slektleddet. 7 Men Israels barn var fruktbare og ble til en stor mengde. De ble mange og over all måte tallrike. Landet ble fylt opp av dem. 8 Nå steg det fram en ny konge over Egypt, en konge som ikke kjente Josef. 9 Han sa til folket sitt: "Se, Israels barns folk er større og mektigere enn oss. 10 Kom, la oss gå viselig fram mot dem, så de ikke skal bli enda flere. For om det skulle skje at det brøt ut krig, kunne de slå seg sammen med fiendene våre, kjempe imot oss og dra opp fra landet." 11 Derfor satte de slavevoktere over dem for å undertrykke dem med tunge byrder. De bygde opplagsbyer for Farao: Pitom og Ramses. 12 Men jo mer de undertrykte dem, jo flere ble de og bredte seg utover. Og de hadde angst for Israels barn. 13 Derfor la egypterne hardt slavearbeid på Israels barn. 14 De gjorde livet surt for dem med tungt slavearbeid, med leire, med murstein og med all slags slavearbeid på markene. Alt slavearbeidet de tvang dem til å gjøre, var hardt. 15 Da talte kongen i Egypt til hebreernes jordmødre. Den ene hadde navnet Sjifra, og den andre hadde navnet Pua. 16 Han sa til dem: "Når dere forløser hebreerkvinnene, skal dere se etter i fødestolene. Hvis det er en sønn, skal dere drepe ham. Men hvis det er en datter, skal dere la henne leve." 17 Men jordmødrene fryktet Gud, og de gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem. De lot guttebarna leve. 18 Så kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: "Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?" 19 Jordmødrene sa til Farao: "Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske kvinnene. For de er livskraftige, og de føder før jordmødrene kommer til dem." 20 Derfor lot Gud det gå godt for jordmødrene, og folket ble større og ble enda mektigere. 21 Fordi jordmødrene fryktet Gud, skjedde det at Han sørget for deres hus. 22 Så bød Farao hele folket og sa: "Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve." |