Anden Mosebog 14 1 Herren talte til Moses og sa: 2 "Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba'al-Safon. Der skal dere slå leir ved havet. 3 For Farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet. De er blitt innestengt i ørkenen. 4 Så skal Jeg forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem. Jeg vil bli herliggjort gjennom Farao og gjennom hele hæren hans, så egypterne kan kjenne at Jeg er Herren." Og de gjorde dette. 5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, og hjertet til Farao og tjenerne hans ble vendt imot folket. De sa: "Hvorfor har vi gjort dette, så vi lot Israel forlate slavearbeidet for oss?" 6 Så spente han for vognen sin og tok folket sitt med seg. 7 Han tok med seg seks hundre av de beste vognene og alle vognene i Egypt med befalingsmenn på hver av dem. 8 Herren forherdet Faraos hjerte, kongen i Egypt, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn drog ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem, alle hestene og vognene til Farao, krigerne på vognene og hæren hans, og de innhentet dem der de hadde slått leir ved havet utenfor Pi-Hakirot, like overfor Ba'al-Safon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne satte etter dem. Da ble de svært redde, og Israels barn ropte til Herren. 11 Da sa de til Moses: "Er det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt? 12 Er ikke dette hva vi talte til deg i Egypt, da vi sa: La oss være i fred, så vi kan trelle for egypterne? For det hadde vært bedre for oss å trelle for egypterne enn å dø i ørkenen." 13 Moses sa til folket: "Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen. 14 Herren skal stride for dere, og dere skal være stille." 15 Herren sa til Moses: "Hvorfor roper du til Meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du skal løfte staven din, rekke hånden ut over havet og kløve det. Israels barn skal gå midt gjennom havet på tørr grunn. 17 Jeg, se, Jeg skal forherde egypternes hjerter, og de skal følge etter dem. Så skal Jeg bli herliggjort gjennom Farao og gjennom hele hæren hans, vognene og krigerne på vognene hans. 18 Da skal egypterne kjenne at Jeg er Herren, når Jeg er blitt herliggjort gjennom Farao, vognene og krigerne på vognene hans." 19 Guds Engel, som gikk foran Israels fylking, flyttet Seg og gikk bak dem. Og skystøtten forlot plassen foran dem og stilte seg bak dem. 20 Så kom den mellom egypternes fylking og Israels fylking. På den ene siden var Den sky og mørke, og på den andre siden gav Den lys om natten, så den ene fylkingen ikke kom nær den andre hele natten. 21 Så rakte Moses hånden ut over havet. Herren drev havet tilbake ved en kraftig østavind som blåste hele natten. Havet ble til tørt land, og vannet ble kløvd. 22 Så gikk Israels barn midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem på høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem, og alle Faraos hester, vogner og krigerne på vognene hans kom etter dem ut mot midten av havet. 24 Da skjedde det: Under morgenvakten så Herren ned på egypternes fylking fra ild- og skystøtten, og Han sendte forvirring blant egypternes fylking. 25 Han slo hjulene av vognene, så det ble tungt å kjøre videre. Egypterne sa: "La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren strider for dem mot egypterne." 26 Da sa Herren til Moses: "Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, vognene og krigerne på vognene deres." 27 Moses rakte hånden ut over havet. Da morgenen grydde, vendte havet tilbake til sitt vanlige nivå, mens egypterne flyktet rett ut i det. Herren styrtet egypterne midt ut i havet. 28 Så rant vannet tilbake og dekket vognene, krigerne på vognene og hele Faraos hær, som hadde satt etter dem ut i havet. Ikke én av dem kom seg unna. 29 Men Israels barn hadde gått på tørr grunn midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem både på høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel fra egypternes hånd på den dagen, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved havet. 31 Israel fikk se Herrens mektige hånd, som Han hadde brukt mot Egypt. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og Hans tjener Moses. |