Anden Mosebog 4 1 Da svarte Moses og sa: "Tenk om de ikke vil tro på meg eller høre på min røst, men sier: Herren har ikke vist Seg for deg." 2 Da sa Herren til ham: "Hva er det du har i hånden?" Han sa: "En stav." 3 Han sa: "Kast den på bakken!" Så kastet han den på bakken, og den ble til en slange, og Moses flyktet for den. 4 Da sa Herren til Moses: "Rekk ut hånden og grip den i halen!" Han rakte ut hånden og holdt den fast i halen, og den ble til en stav i hånden hans. 5 "Dette skjer for at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud har vist Seg for deg." 6 Herren talte til ham igjen og sa: "Stikk nå hånden din inn på brystet!" Han stakk hånden inn på brystet. Da han tok den ut, se, da var hånden hans spedalsk, som snø. 7 Han sa: "Stikk hånden inn på brystet igjen!" Så stakk han hånden inn på brystet igjen, og se, den ble igjen like frisk som resten av hans legeme. 8 "Det skal bli slik at hvis de ikke tror på deg, eller ikke vil ta hensyn til budskapet i det første tegnet, så skal de tro budskapet i det andre tegnet. 9 Det skal bli slik at om de ikke engang vil tro på disse tegnene, eller høre på din røst, da skal du ta vann fra elven og helle det ut på tørt land. Vannet du tar fra elven, skal bli til blod på tørt land." 10 Da sa Moses til Herren: "Å, min Herre, jeg er ikke en ordets mann, verken i går, dagen før eller etter at Du talte til Din tjener, men jeg er treg med munnen og treg med tungen." 11 Da sa Herren til ham: "Hvem gav mennesket munn? Eller hvem gjør stum, døv, seende eller blind? Er det ikke Jeg, Herren? 12 Gå nå, og Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal tale." 13 Men han sa: "Å, min Herre, send bud ved hvem som helst du ellers vil." 14 Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og Han sa: "Er ikke levitten Aron din bror? Jeg vet at han er veltalende. Og se, han har også gått ut for å møte deg. Når han ser deg, blir han glad i sitt hjerte. 15 Du skal tale til ham og legge ordene i munnen hans. Jeg skal være med din munn og med hans munn, og Jeg skal lære deg hva du skal gjøre. 16 Så skal han tale for deg til folket. Han skal selv være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham. 17 Denne staven skal du ta i hånden, og med den skal du gjøre tegnene." 18 Så gikk Moses og vendte tilbake til sin svigerfar Jetro, og han sa til ham: "Jeg ber deg, la meg få gå og vende tilbake til mine brødre som er i Egypt, og se om de fortsatt er i live." Jetro sa til Moses: "Gå i fred!" 19 Herren sa til Moses i Midjan: "Gå, vend tilbake til Egypt. For alle de som stod deg etter livet, er døde." 20 Da tok Moses sin hustru og sine sønner og satte dem opp på et esel, og så vendte han tilbake til landet Egypt. Moses tok Guds stav i hånden. 21 Herren sa til Moses: "Når du drar tilbake til Egypt, gi da akt på alle undrene Jeg har overgitt i din hånd, så du gjør dem framfor Faraos ansikt. Men Jeg skal forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare. 22 Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Israel er Min førstefødte sønn. 23 Derfor sier Jeg til deg: La Min sønn fare, så han kan tilbe Meg. Men hvis du nekter å la ham fare, se, da skal Jeg slå din førstefødte sønn i hjel." 24 Det skjedde da de var på veien, ved leirplassen, at Herren møtte ham og stod ham etter livet. 25 Da tok Sippora en skarp stein, skar forhuden av sin sønn og kastet den på føttene til Moses. Så sa hun: "Du er virkelig en blodbrudgom for meg!" 26 Så gikk Han bort fra ham. Da sa hun: "En blodbrudgom!" Det var på grunn av omskjærelsen. 27 Herren sa til Aron: "Gå ut i ørkenen, så du kan møte Moses." Da gikk han og møtte ham ved Guds fjell, og han kysset ham. 28 Så fortalte Moses Aron alle ordene fra Herren, Han som hadde sendt ham, og om alle tegnene Han hadde befalt ham å gjøre. 29 Så gikk Moses og Aron av sted og samlet alle de eldste blant Israels barn. 30 Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses. Så gjorde han tegnene for folkets øyne. 31 Folket trodde. Da de hadde hørt at Herren hadde sett til Israels barn, og at Han hadde sett hvordan de ble fornedret, bøyde de seg og tilbad. |