Anden Samuelsbog 12 1 Så sendte Herren Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: "I en by var det to menn, en var rik, og den andre var fattig. 2 Den rike mannen hadde uvanlig mye småfe og storfe. 3 Men den fattige mannen hadde ingenting, unntatt et lite hunnlam, som han hadde kjøpt og alte opp. Det vokste opp sammen med ham og barna hans. Det spiste av hans egen mat og drakk fra hans egen kopp og lå i fanget hans. Det var som en datter for ham. 4 En som var på reise, kom til den rike mannen, og han ville ikke ta noe av sitt eget småfe og sitt eget storfe for å lage til noe for den veifarende som hadde kommet til ham. Men han tok lammet til den fattige mannen og laget det i stand for mannen som hadde kommet til ham." 5 Da ble Davids vrede kraftig opptent mot den mannen, og han sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø! 6 Han skal gi firedobbelt tilbake for lammet, fordi han gjorde dette og ikke viste medynk." 7 Da sa Natan til David: "Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og Jeg fridde deg ut fra Sauls hånd. 8 Jeg gav deg din herres hus, og din herres hustruer gav Jeg i din favn. Jeg gav deg også Israels hus og Judas hus. Om det hadde vært for lite, ville Jeg også gitt deg mye mer. 9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord, så du har gjort det som er ondt i Hans øyne? Du har drept hetitten Uria med sverdet. Du har tatt hans hustru til din egen hustru, og du har brukt sverdet til folket fra Ammon til å drepe ham. 10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet Meg og tatt hetitten Urias hustru til din egen hustru. 11 Så sier Herren: Se, Jeg skal skape oppstand mot deg fra ditt eget hus. Jeg skal ta dine hustruer for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer midt i solen. 12 For du gjorde det i hemmelighet, men Jeg skal gjøre dette framfor hele Israel, og foran solen." 13 Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Natan sa til David: "Herren har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø. 14 Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender god grunn til å spotte, så skal også den sønnen som blir født til deg, sannelig dø." 15 Så gikk Natan hjem til sitt hus.Herren slo barnet som Urias hustru fødte til David, og barnet ble sykt. 14 Derfor bønnfalt David Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten. 17 Da stod de eldste i huset opp og gikk inn til ham for å få ham opp fra jorden. Men han ville ikke, og han spiste heller ikke mat sammen med dem. 18 På den sjuende dagen skjedde det: Barnet døde. Davids tjenere fryktet for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: "Sannelig, mens barnet var i live, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan komme til å gjøre noe ondt." 19 Da David så at tjenerne hans hvisket, skjønte David at barnet var dødt. Derfor sa David til tjenerne sine: "Er barnet dødt?" De sa: "Han er død." 20 Da stod David opp fra jorden, vasket seg og salvet seg og skiftet klær. Og han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han til sitt eget hus. Da han bad om det, satte de fram mat for ham, og han spiste. 21 Da sa tjenerne hans til ham: "Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens han var i live, men da barnet døde, stod du opp og spiste mat." 22 Han sa: "Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt. For jeg sa: Hvem vet om Herren vil være nådig mot meg, så barnet kan leve? 23 Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg." 24 Deretter trøstet David sin hustru Batseba, og han gikk inn til henne og lå med henne. Så fødte hun en sønn, og han kalte ham med navnet Salomo. Nå elsket Herren ham, 25 og Han sendte et ord ved profeten Natan. Derfor kalte han ham med navnet Jedidja for Herrens skyld. 26 Joab stred mot Rabba, som tilhørte folket i Ammon, og han tok kongebyen. 27 Joab sendte budbærere til David og sa: "Jeg har stridd mot Rabba, og jeg har tatt vannforsyningen til byen. 28 Derfor skal du nå samle resten av folket og dra til felts mot byen og ta den, så ikke jeg tar byen og den blir oppkalt etter meg." 29 Så samlet David hele hæren og drog til Rabba, stred mot den og inntok den. 30 Så tok han kronen av hodet til kongen deres. Den var av gull og veide en talent, og den hadde en kostbar stein. Kronen ble satt på hodet til David. Han kom da ut fra byen med bytte i store mengder. 31 Folket som var i den, førte han ut og la dem under sager og jernhakker og jernøkser, og han lot dem dra bort til teglovnene. Slik gjorde han med alle byene i Ammon. Så vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem. |