Anden Samuelsbog 21 1 På Davids tid ble det hungersnød i tre år, år etter år. David spurte Herren om råd, og Herren svarte: "Det er på grunn av Saul og hans blodtørstige hus, fordi han drepte gibeonittene." 2 Så kalte kongen gibeonittene til seg og talte til dem. Gibeonittene var ikke en del av Israels barn, men de tilhørte dem som var igjen av amorittene. Israels barn hadde avlagt en ed sammen med dem, men Saul hadde prøvd å drepe dem i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn. 3 Derfor sa David til gibeonittene: "Hva skal jeg gjøre for dere? Med hva skal jeg gjøre soning, så dere kan velsigne Herrens arv?" 4 Gibeonittene sa til ham: "Vi vil ikke ha verken sølv eller gull fra Saul eller fra hans hus. Heller ikke skal noen mann i Israel dø for vår skyld." Da sa han: "Uansett hva dere sier, så skal jeg gjøre det for dere." 5 Da svarte de kongen: "Den mannen som ødela oss og la planer mot oss, så vi skulle bli utslettet og ikke bli funnet igjen innenfor Israels grenser, 6 la sju menn av hans sønner bli overgitt til oss. Så skal vi henge dem for Herren i det Gibea der Saul var, han som Herren utvalgte." Kongen sa: "Jeg skal gi dem til dere." 7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed som var avlagt mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn. 8 Så tok kongen Armoni og Mefibosjet, de to sønnene til Rispa, Ajjas datter, som hun fødte til Saul, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun oppfostret for Adriel, meholatitten Barsillais sønn. 9 Han overgav dem i gibeonittenes hånd, og de hengte dem på høyden for Herrens åsyn. Slik falt de, alle sju sammen. De ble drept i de første dagene av høsttiden, i begynnelsen av bygghøsten. 10 Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte den ut under seg på klippen, fra begynnelsen av høsten til senregnet øste ned over dem fra himmelen. Hun lot ikke fuglene under himmelen få gå løs på dem om dagen, og heller ikke dyrene på marken om natten. 11 Det ble fortalt til David hva Rispa, datter av Ajja, Sauls medhustru, hadde gjort. 12 Da drog David av sted og hentet knoklene av Saul og knoklene av hans sønn Jonatan hos mennene i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp, etter at filisterne hadde slått Saul ned i Gilboa. 13 Så tok han med seg knoklene av Saul og knoklene av hans sønn Jonatan derfra. De samlet også knoklene av dem som var blitt hengt. 14 Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begrov de i Benjamin-landet, i Sela, i graven til hans far Kisj. Slik utførte de alt det kongen hadde befalt. Etter det hørte Gud bønnen for landet. 15 Da det igjen ble strid mellom filisterne og Israel, drog David og tjenerne hans ned og stred mot filisterne. David ble trett. 16 Jisjbi-Benob, som var en av sønnene til Rafa, hadde den gangen et spyd av bronse som veide tre hundre sekel, og han bar et nytt sverd. Han trodde at han skulle få drept David. 17 Men Abisjai, Serujas sønn, kom ham til unnsetning. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn og sa til ham: "Du skal ikke dra med oss ut i striden flere ganger, så ikke du slokker Israels lampe." 18 Senere skjedde det at det igjen ble strid med filisterne, det var i Gob. Husjatitten Sibbekai drepte da Saf, som var en av sønnene til Rafa. 19 Igjen ble det strid med filisterne ved Gob, der Elkanan, betlehemitten Ja'are-Orgims sønn, drepte gititten Goliat, han som hadde et spydskaft som en vevbom. 20 Enda en gang ble det strid ved Gat. Der var det en kjempestor mann, han hadde seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire i alt. Han var også født av Rafa. 21 Da han hånte Israel, ble han drept av Jonatan, sønn av Sjima, Davids bror. 22 Disse fire ble født til Rafa i Gat, og de falt for Davids hånd, for hans tjeneres hånd. |