Anden Samuelsbog 3 1 Det ble en langvarig strid mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere. 2 I Hebron ble det født sønner til David: Hans førstefødte var Amnon, som han fikk med jisre'elittinnen Akinoam. 3 Den andre var Kilab, som han fikk med Abigajil, enken etter karmelitten Nabal. Den tredje var Absalom, sønn av Ma'aka, datter av Talmai, kongen av Gesjur. 4 Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital, 5 og den sjette var Jitream, som David fikk med sin hustru Egla. Disse ble født til David i Hebron. 6 Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble det slik at Abner styrket stillingen sin i Sauls hus. 7 Saul hadde en medhustru som hette Rispa, datter av Ajja. Så sa Isjbosjet til Abner: "Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?" 8 Da ble Abner meget harm på grunn av Isjbosjets ord, og han sa: "Er jeg et hundehode som tilhører Juda? I dag viser jeg barmhjertighet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og mot hans venner. Jeg har heller ikke overgitt deg i Davids hånd. Men i dag anklager du meg for en misgjerning mot denne kvinnen? 9 Må Gud ramme Abner, både nå og siden, hvis jeg ikke gjør det for David som Herren har sverget for ham: 10 Å overføre kongedømmet fra Sauls hus, og reise opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Be'er-Sjeba." 11 Men han kunne ikke svare Abner med et ord, for han fryktet ham. 12 Så sendte Abner budbærere til David på sine egne vegne og sa: "Hvem er det landet tilhører?" De sa også: "Slutt din pakt med meg, og se, jeg skal gjøre felles sak med deg for å føre hele Israel over til deg." 13 David sa: "Godt, jeg skal slutte en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du får ikke se mitt ansikt uten at du først har fått med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt." 14 Så sendte David budbærere til Isjbosjet, Sauls sønn, og sa: "Gi meg min hustru Mikal! Jeg ble lovet ekteskap med henne for hundre forhuder fra filisterne." 15 Isjbosjet sendte bud og hentet henne fra hennes mann, fra Paltiel, Lajisjs sønn. 16 Så gikk hennes mann sammen med henne til Bakurim, og han gikk bak henne og gråt. Da sa Abner til ham: "Gå, vend tilbake!" Og han vendte tilbake. 17 Abner hadde talt med de eldste i Israel og sagt: "Allerede i lang tid har dere forsøkt å få David som konge over dere. 18 Nå skal dere gjøre det. For Herren har talt om David og sagt: Ved Min tjener Davids hånd skal Jeg frelse Mitt folk Israel fra filisternes og alle deres fienders grep." 19 Abner talte også så de som tilhørte Benjamin, kunne høre det. Så drog Abner for å tale så David i Hebron kunne høre alt det som Israel og alle i Benjamins hus syntes godt om. 20 Så kom Abner til David i Hebron sammen med de tjue mennene som var med ham. David laget i stand et gjestebud for Abner og mennene som var sammen med ham. 21 Da sa Abner til David: "Jeg vil bryte opp, gå av sted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte en pakt med deg, så du kan være konge over alt det som din sjel ønsker." Så sendte David Abner av sted, og han drog ut i fred. 22 Se, da kom Davids tjenere tilbake fra et plyndringstokt sammen med Joab, og de hadde stort bytte med seg. Men da var ikke Abner hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han hadde dratt ut i fred. 23 Da Joab og hele hæren som var sammen med ham, hadde kommet, fortalte de dette til Joab og sa: "Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han sendte ham bort, og han har dratt ut i fred." 24 Da kom Joab til kongen og sa: "Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham bort, så han allerede har dratt av sted? 25 Du må da forstå at Abner, Ners sønn, kom for å narre deg og for å få kjennskap til din utgang og din inngang, og for å kjenne til alt du gjør." 26 Da Joab hadde gått bort fra David, sendte han noen utsendinger etter Abner, og de tok ham med tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ikke om det. 27 Da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham alene. Der stakk han ham i magen så han døde, som hevn for hans bror Asaels blod. 28 Da David senere fikk høre om dette, sa han: "Jeg og mitt kongedømme er for evig uten skyld for Herren for blodet til Abner, Ners sønn. 29 La det hvile over Joabs hode og over hele hans fars hus. Og la det aldri mangle en i Joabs hus som har utflod, som er spedalsk, som må støtte seg til en krykke, som faller for sverd eller som mangler brød." 30 Slik var det Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael under striden i Gibeon. 31 Så sa David til Joab og til hele folket som var hos ham: "Dere skal rive i stykker klærne deres, kle dere i sekkestrie og gå og sørge foran Abner." Og kong David fulgte bak båren. 32 Så begrov de Abner i Hebron, og kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt. 33 Kongen sang denne klagesangen over Abner med disse ordene: "Skulle Abner dø som en dåre dør? 34 Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke satt i lenker. Som en mann faller for onde menn, slik falt du." Så gråt hele folket igjen over ham. 35 Da hele folket kom for å overtale David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David og sa: "Må Gud ramme meg både nå og siden hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned!" 36 Hele folket la merke til dette, og det syntes de godt om, for hele folket syntes godt om alt det kongen gjorde. 37 For på den dagen forstod hele folket og hele Israel at det ikke hadde kommet noe bud fra kongen om å drepe Abner, Ners sønn. 38 Så sa kongen til tjenerne sine: "Vet dere ikke at en høvding og en stormann i Israel har falt på denne dagen? 39 Jeg er svak i dag, selv om jeg er salvet til konge. Disse mennene, Serujas sønner, er altfor sterke for meg. Herren skal gjengjelde den som gjør ondt, etter det han gjør av ondskap." |