Anden Samuelsbog 7 1 Mens kongen bodde i huset sitt, og etter at Herren hadde gitt ham ro for alle fiendene hans overalt rundt omkring, skjedde det: 2 Kongen sa til profeten Natan: "Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står under en teltduk." 3 Da sa Natan til kongen: "Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg." 4 Men den samme natten skjedde det at Herrens ord kom til Natan, og det lød slik: 5 "Gå og si til Min tjener David: Så sier Herren: Vil du bygge et hus for Meg, et hus der Jeg skal bo? 6 For Jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen Jeg førte Israels barn opp fra Egypt og helt til i dag. Men Jeg har flyttet omkring i et telt, ja, i et tabernakel. 7 Hvor Jeg enn flyttet rundt med alle Israels barn, har Jeg da noen gang talt et ord til noen fra Israels stammer, dem jeg befalte å være hyrder for Mitt folk Israel, og sagt: "Hvorfor har dere ikke bygd et hus av sedertre for Meg?" 8 Derfor skal du nå si til Min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra sauekveen, hvor du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over Mitt folk, over Israel. 9 Jeg har vært med deg hvor du enn gikk, og Jeg har utryddet alle fiendene dine for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til stormennene på jorden. 10 Jeg utpeker et sted for Mitt folk Israel, og Jeg planter dem, så de skal bo på sitt eget sted og ikke flytte mer. Heller ikke skal ondskapens sønner undertrykke dem mer, slik de har gjort før, 11 helt fra den dagen Jeg befalte at det skulle være dommere over Mitt folk Israel. Jeg har gjort det slik at du skal få ro for alle dine fiender. Herren forkynner deg nå at Han skal gjøre et hus for deg. 12 Når dine dagers tall er fullt og du hviler hos dine fedre, skal Jeg reise opp ditt avkom etter deg, som kommer fra ditt eget liv, og Jeg skal grunnfeste hans kongedømme. 13 Han skal bygge et hus for Mitt navn, og Jeg skal grunnfeste tronen for hans kongedømme til evig tid. 14 Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Hvis han gjør urett, skal Jeg tukte ham med menneskers stav og med menneskebarns slag. 15 Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra Saul, ham Jeg tok bort rett foran ditt ansikt. 16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast foran ditt ansikt til evig tid. Din trone skal være grunnfestet til evig tid." 17 Alle disse ordene og hele dette synet, sa Natan fram for David. 18 Deretter gikk kong David inn og satte seg for Herrens åsyn, og han sa: "Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden Du har ført meg så langt som dette? 19 Likevel var dette altfor lite i Dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om Din tjeners hus langt fram i tiden. Skal dette være en lov for menneskene, Herre Gud? 20 Hva mer kan David si til Deg? For Du, Herre Gud, kjenner Din tjener. 21 For Ditt ords skyld og etter Ditt eget hjerte har Du gjort hele dette mektige verket, for at Din tjener skulle vite om det. 22 Derfor er Du stor, Herre Gud. For det er ingen som Du, og det finnes ingen Gud ved siden av Deg, etter alt det vi har hørt med våre ører. 23 Og hvem er som Ditt folk, som Israel? På jorden er det bare det folkeslaget Gud har dratt ut for å forløse som et folk for Seg Selv, for å gjøre Seg et navn. Det gjorde Du for at Du skulle gjøre store og fryktinngytende gjerninger, for Ditt folks skyld som Du forløste for Deg Selv ut fra Egypt, fra hedningefolkene og gudene deres? 24 For Du har gjort Ditt folk Israel til Ditt Eget folk til evig tid. Og Du, Herre, er blitt deres Gud. 25 Herre Gud, det ordet Du nå har talt om Din tjener og om Hans hus, la det stå fast til evig tid, og gjør som Du har sagt! 26 Må så Ditt navn bli opphøyet til evig tid, så det blir sagt: Hærskarenes Herre er Gud over Israel. Og Din tjener Davids hus skal bli stadfestet for Ditt åsyn. 27 For Du, hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart dette for Din tjener og sagt: Jeg skal bygge et hus for deg. Derfor har Din tjener fått det lagt på sitt hjerte å be denne bønnen til Deg. 28 Og nå, Herre Gud, Du er Gud, og Dine ord er sanne, og Du har lovt Din tjener denne godheten. 29 La det derfor være til behag for Deg å velsigne Din tjeners hus, så det blir stående for Ditt åsyn til evig tid. For Du, Herre Gud, har talt, og må Din tjeners hus være velsignet til evig tid ved Din velsignelse." |