Femte Mosebog 20 1 Når du drar ut for å stride mot fiendene dine, og du ser hester og vogner og et folk som er større enn du, da skal du ikke frykte for dem. For Herren din Gud er med deg, Han som førte deg opp fra landet Egypt. 2 Idet dere skal rykke fram til strid, da skal det skje: Presten skal komme fram og tale til folket. 3 Han skal si til dem: "Hør, Israel! I dag skal dere rykke fram til strid mot fiendene deres. Bli bare ikke motløse i deres hjerter, frykt ikke og bli ikke oppjaget av angst eller skrekkslagne på grunn av dem. 4 For Herren deres Gud, som Selv går med dere, Han skal stride for dere mot fiendene deres så Han frelser dere." 5 Befalingsmennene skal tale til folket og si: "Er det noen mann som har bygd et nytt hus, og som ikke har innviet det? La ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i striden og en annen mann innvie det. 6 Og er det noen mann som har plantet en vingård, og ennå ikke fått spist av den? La ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i slaget og en annen mann spise av den. 7 Og er det noen mann som er forlovet med en kvinne, men ennå ikke har tatt henne til seg som hustru? La ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i striden og en annen mann tar henne til seg som hustru." 8 Videre skal befalingsmennene tale til folket og si: "Er det noen mann som frykter og er motløs i sitt hjerte? La ham gå og vende tilbake til huset sitt så ikke hans brødres hjerter også begynner å vakle, slik som hans eget hjerte." 9 Når befalingsmennene er ferdige med å tale til folket, skal det skje at de skal innsette førere for hærene til å være overhoder for folket. 10 Når du nærmer deg en by for å stride mot den, da skal du rope ut tilbud om fred for den. 11 Hvis den svarer deg med fred og åpner opp for deg, da skal det skje at hele det folket som finnes i den, skal gjøre tvangsarbeid for deg og tjene deg. 12 Men hvis byen ikke vil slutte fred med deg, men fører strid mot deg, da skal du beleire den. 13 Når Herren din Gud overgir den i din hånd, da skal du slå ned alle av hankjønn med sverdets egg. 14 Men kvinnene, barna, buskapen og alt som ellers er i byen, alt hærfanget der, det skal du selv ta som bytte. Du skal gjøre deg nytte av byttet fra fiendene dine, det som Herren din Gud skal gi deg. 15 Slik skal du gjøre med alle byene som ligger på fjern avstand fra deg, og som ikke er blant byene til disse folkeslagene. 16 Men i byene til disse folkene, dem som Herren din Gud gir deg som arv, der skal du ikke la noe som puster, bli igjen i live. 17 Men du skal sannelig lyse dem i bann: hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg, 18 for at de ikke skal lære dere å gjøre etter alle styggedommene deres, som de gjør for sine guder, så dere synder mot Herren deres Gud. 19 Når du beleirer en by i lang tid, mens du strider mot dem for å besette den, da skal du ikke ødelegge trærne der ved å svinge øksen mot dem. Hvis du kan spise av dem, skal du ikke hogge dem ned for å legge dem foran deg i beleiringen, for er treet på marken et menneske som du skal beleire? 20 Bare de trærne du vet ikke er frukttrær, kan du ødelegge og hogge ned. Med dem kan du bygge bolverk mot byen som fører strid mot deg, inntil den må bøye seg. |