Apostlenes Gerninger 2 1 Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. 2 Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt. 3 Så viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. 4 Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale. 5 I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn, fra hvert folkeslag under himmelen. 6 Da denne lyden hørtes, kom folkemengden sammen og ble forvirret, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk. 7 Da ble de alle forskrekket, undret seg og sa til hverandre: "Se, er ikke alle disse som taler, galileere? 8 Og hvordan kan det ha seg at vi hører, enhver av oss på vårt eget språk, det som vi ble født inn i? 9 Partere og medere og elamitter, de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontos og Asia, 10 Frygia og Pamfylia, Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyréne, besøkende fra Rom, både jøder og proselytter, 11 kretere og arabere, vi hører dem tale på våre egne språk om Guds underfulle gjerninger." 12 Slik ble de alle både forundret og i villrede, og de sa til hverandre: "Hva kan da dette bety?" 13 Andre spottet og sa: "De er fulle av ny vin." 14 Men Peter stod fram sammen med de elleve, hevet røsten og sa til dem: "Jødiske menn og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og merk dere mine ord. 15 For disse er ikke drukne, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men dette er det som ble talt ved profeten Joel: 17 "Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer. 18 Og over Mine treller og over Mine trellkvinner vil Jeg utøse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere. 19 Jeg vil gjøre under på himmelen der oppe og tegn på jorden der nede: Blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. 21 Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." 22 Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann Gud utpekte for dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved Ham midt iblant dere, slik dere selv også vet, 23 etter at Han var blitt overgitt etter Guds fastsatte rådslutning og forutviten, tok dere Ham ved lovløse hender, korsfestet og drepte Ham. 24 Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens smerter, for det var ikke mulig at Han kunne bli holdt igjen av døden. 25 For David sier om Ham: "Jeg så alltid Herren framfor Meg, for Han er ved Min høyre hånd, så Jeg ikke skal vakle. 26 Derfor gledet Mitt hjerte seg, og Min tunge frydet seg. Ja, også Mitt kjød skal hvile med håp. 27 For Du skal ikke forlate Min sjel i dødsriket, heller ikke skal Du la Din Hellige se fordervelse. 28 Du har gjort livets veier kjent for Meg. Du skal fylle Meg med glede for Ditt åsyn." 29 Menn og brødre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David, at han er både død og begravet og hans grav er hos oss til denne dag. 30 Siden David var en profet og visste at Gud hadde tilsverget ham med en ed at ut fra frukten av hans legeme, det vil si av hans kjød, ville Han reise opp Kristus til å sitte på hans trone, 31 så forutså han dette og talte om Kristi oppstandelse, at Hans sjel ikke skulle bli igjen i dødsriket, og at Hans kjød heller ikke skulle se fordervelse. 32 Denne Jesus reiste Gud opp, og dette er vi alle vitner om. 33 Etter at Han ble opphøyet til Guds høyre hånd og fra Faderen har fått løftet om Den Hellige Ånd, utøste Han dette som dere nå ser og hører. 34 For David f¢r ikke opp til himlene, men han sier selv: "Herren sa til min Herre: "Sett Deg ved Min høyre hånd, 35 til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter."" 36 La derfor hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort Denne Jesus som dere korsfestet, både til Herre og til Kristus." 37 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Menn og brødre, hva skal vi gjøre?" 38 Da sa Peter til dem: "Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. 39 For løftet tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle til Seg." 40 Og med mange andre ord vitnet han og formante dem og sa: "La dere frelse fra denne vrange slekt!" 41 De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til de andre. 42 Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. 43 Da kom det frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. 44 Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles. 45 De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte dem ut til alle, ettersom enhver hadde behov. 46 De holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet. 47 Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten. |