Apostlenes Gerninger 4 1 Mens de talte til folket, kom prestene, offiseren for templet og saddukeerne over dem. 2 De ble meget oppbrakt over at de lærte folket og at de i Jesus forkynte oppstandelsen fra de døde. 3 Og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til dagen etter, siden det allerede var blitt kveld. 4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til tro. Og tallet på mennene steg til omkring fem tusen. 5 Og i Jerusalem samlet de seg dagen etter, deres rådsherrer, eldste og skriftlærde, 6 sammen med ypperstepresten Annas, Kaifas, Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig slekt. 7 Og da de hadde stilt dem midt mellom seg, spurte de: "Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?" 8 Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: "Folkets rådsherrer og Israels eldste, 9 hvis vi på denne dag blir dømt for en god gjerning mot en hjelpeløs mann, på hvilken måte han er blitt legt, 10 så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Ham som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere. 11 Han som er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjørnestein. 12 Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." 13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var mennesker uten utdannelse og opplæring, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus. 14 Og da de så mannen som var blitt frisk, stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot. 15 Etter at de hadde bedt dem å gå ut fra rådssalen, samtalte de seg imellom. 16 Og de sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et åpenbart tegn er blitt gjort ved dem, er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det. 17 Men for at dette ikke skal spre seg videre ut blant folket, la oss nå alvorlig true dem at de fra nå av ikke taler mer til noe menneske i dette navnet." 18 Så kalte de på dem og bød dem at de ikke i det hele tatt skulle tale eller undervise i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: "Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om. 20 For vi kan ikke annet enn å tale om det som vi har sett og hørt." 21 Så truet de dem enda mer, og så lot de dem gå. De fant ingen utvei til å straffe dem, på grunn av folket, siden de alle æret Gud for det som var blitt gjort. 22 For det mennesket som dette helbredelsestegnet var blitt utført på, var over førti år gammelt. 23 Og da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. 24 Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: "Herre, Du er Gud som har gjort himmelen og jorden og havet og alt det som er i dem, 25 Du som ved Din tjener Davids munn har sagt: "Hvorfor raste folkeslagene, og hvorfor planla folkene tomme ting? 26 Jordens konger stilte seg opp, og fyrstene samlet seg sammen mot Herren og mot Hans Kristus." 27 For i sannhet, de samlet seg sammen mot Din Hellige Tjener Jesus, Ham som Du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, 28 for å gjøre det som Din hånd og Ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle bli gjort. 29 Nå, Herre, se til truslene deres og gi Dine tjenere å tale Ditt ord med all frimodighet, 30 idet Du rekker ut Din hånd til å helbrede, og tegn og under skjer ved Din Hellige Tjener Jesu navn." 31 Og da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. 32 Hele flokken av de troende var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke var det noen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. 33 Og med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse. Og stor nåde var over dem alle. 34 Det var heller ikke noen blant dem som led mangel. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det som ble solgt 35 og la den ved apostlenes føtter, og de delte ut til hver enkelt ettersom de hadde behov. 36 Og Joses, som av apostlene også ble kalt Barnabas, som oversatt betyr "Oppmuntringens Sønn", en levitt født på Kypros, 37 hadde en jordeiendom. Han solgte den, kom med pengene og la dem ved apostlenes føtter. |