Guds Ord                                                                                           tilbage

Klik på versets nummer for at sammenligne oversættelser.

Dommerbogen 18

1 I de dager var det ingen konge i Israel. Og i de dager søkte danittenes stamme en arv for seg selv, hvor de kunne bo. For helt til da hadde ikke arven deres tilfalt dem blant Israels stammer. 2 Så sendte Dans barn ut fem menn fra sin ætt, fra hele sitt folk, krigere fra Sora og Esjta'ol, for å speide på landet og utforske det. De sa til dem: "Gå og utforsk landet!" Så kom de til Efraims fjelland, til Mikas hus, og tok inn der. 3 Da de var ved Mikas hus, drog de kjensel på stemmen til den unge mannen som var levitt. De tok av fra veien der og sa til ham: "Hvem førte deg hit? Hva gjør du her? Hva er det du har der?" 4 Da sa han til dem: "Det og det har Mika gjort for meg. Han har leid meg, og jeg er blitt prest for ham." 5 Så sa de til ham: "Vi ber deg, spør Gud, så vi kan få vite om denne ferden vi har lagt ut på, skal lykkes." 6 Presten sa til dem: "Gå i fred! For veien dere går, ligger framfor Herren." 7 Så drog de fem mennene videre, og de kom til Lajisj. De så folket som var der, hvordan de bodde trygt på samme måten som sidonierne, i ro og trygghet. Det var ingen makthavere i landet som kunne vanære dem for noe som helst. De var langt fra sidonierne, og de hadde ikke noe med andre folk å gjøre. 8 Så kom speiderne tilbake til sine brødre i Sora og Esjta'ol, og deres brødre sa til dem: "Hva har dere å si?" 9 Da sa de: "La oss bryte opp og dra opp imot dem. For vi har sett landet, og se, det er meget godt. Hadde dere tenkt å sitte stille? Nøl ikke med å gå og dra inn for å ta landet i eie. 10 Når dere drar av sted, vil dere komme til et folk som er i trygghet og til et land som er vidt mot alle sider. For Gud har overgitt det i deres hånd. Det er et sted der det ikke mangler noen ting av alt det som er på jorden." 11 Seks hundre menn fra danittenes ætt brøt opp derfra, fra Sora og Esjta'ol, væpnet med stridsvåpen. 12 Så drog de opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor kaller de dette stedet Mahaneh-Dan til denne dag. Der er det, vest for Kirjat-Jearim. 13 Derfra fortsatte de til Efraims fjelland, og de kom til Mikas hus. 14 De fem mennene som hadde dratt ut for å speide på landet Lajisj, tok da til orde og sa til sine brødre: "Vet dere at det finnes en livkjortel, husguder, et utskåret bilde og et støpt bilde i disse husene? Derfor må dere nå tenke over hva dere må gjøre." 15 Så tok de av fra veien der og kom til huset til den unge mannen som var levitt, til Mikas hus, og hilste ham med fred. 16 De seks hundre mennene av Dans barn som var væpnet med stridsvåpnene sine, stod ved inngangen til porten. 17 De fem mennene som hadde speidet på landet, gikk så opp. Da de kom inn, tok de det utskårne bildet, livkjortelen, husgudene og det støpte bildet. Presten stod ved inngangen til porten sammen med de seks hundre mennene som var væpnet med stridsvåpen. 18 Da disse kom inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, livkjortelen, husgudene og det støpte bildet, sa presten til dem: "Hva er det dere gjør?" 19 De sa til ham: "Vær stille! Legg hånden på munnen og bli med oss og vær far og prest for oss! Er det bedre for deg å være prest i én manns hus, enn å være prest for en hel stamme og ætt i Israel?" 20 Da ble presten glad i sitt hjerte. Han tok livkjortelen, husgudene og det utskårne bildet, og fant plassen sin blant folket. 21 Så snudde de og drog bort, og barna, buskapen og eiendelene sine lot de dra foran seg. 22 Da de hadde kommet et godt stykke fra Mikas hus, ble mennene i husene rundt Mikas hus kalt sammen. De oppsøkte Dans barn, 23 og de ropte til Dans barn. Da snudde disse seg og sa til Mika: "Hva er det som går av deg, siden du har kalt disse sammen?" 24 Da svarte han: "Dere har tatt med dere gudene mine, dem jeg har laget, og presten, og dere drar av sted. Hva har jeg igjen? Hvordan kan dere si til meg: Hva er det som går av deg?" 25 Dans barn sa til ham: "La ikke din røst høres mer blant oss, så ingen med trass i sjelen skal overfalle dere. Da vil både du og ditt husfolk miste livet!" 26 Så drog Dans barn sin vei. Da Mika så at de var for sterke for ham, snudde han og vendte tilbake til sitt hus. 27 De tok både det Mika hadde laget og presten som hadde vært hos ham, og gikk mot Lajisj, mot et folk som hadde ro og trygghet. De slo dem med sverdets egg og satte fyr på byen. 28 Det var ingen til å utfri dem, for den var langt fra Sidon, og de hadde ikke noe med andre folk å gjøre. Byen var i dalen ved Bet-Rehob. Så bygde de byen opp igjen og bosatte seg der. 29 Byen kalte de med navnet Dan etter navnet på sin stamfar Dan, som ble født som sønn av Israel. Men tidligere var Lajisj navnet på byen. 30 Da satte Dans barn opp det utskårne bildet hos seg. Jonatan, sønn av Gersjom, Manasses sønn, og hans sønner var prester for Dans stamme til den dagen de ble bortført fra landet. 31 Det utskårne bildet som Mika hadde laget, satte de opp hos seg. Slik stod det så lenge Guds hus var i Sjilo.
Forrige kapitel                                                                                        Næste kapitel
Kapitlet i tre forskellige oversættelser

1992 - 31/48 - Guds Ord

Den Ny Aftale - 1992 - KJV

31-48 - 1647 - KJV