Dommerbogen 20 1 Så drog alle Israels barn ut, alle fra Dan til Be'er-Sjeba, og alle fra Gilead-landet, og menigheten samlet seg som én mann framfor Herren i Mispa. 2 Overhodene for hele folket, for alle stammene i Israel, stilte seg fram i Guds folks forsamling. Det var fire hundre tusen fotsoldater som kunne trekke sverdet. 3 Benjamins barn hørte at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Israels barn sa: "Si oss, hvordan skjedde denne onde gjerningen?" 4 Levitten, mannen til kvinnen som var drept, svarte og sa: "Min medhustru og jeg kom inn i Gibea, som tilhører Benjamin, for å overnatte der. 5 Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, og om natten omringet de huset der jeg var. De hadde tenkt å drepe meg, men i stedet krenket de min medhustru slik at hun døde. 6 Derfor grep jeg min medhustru, delte henne opp i stykker og sendte henne omkring over hele det området som er Israels arvedel, for de gjorde en skammelig ugjerning i Israel. 7 Se! Dere er alle Israels barn. Før nå fram deres mening og råd!" 8 Da reiste hele folket seg som én mann, og sa: "Ingen av oss vil gå til teltet sitt eller vende tilbake til huset sitt. 9 Men dette er hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal kaste lodd om hvem som skal dra opp mot den. 10 Vi vil ta ut ti menn for hver hundre blant alle stammene i Israel, hundre for hver tusen, og tusen for hver ti tusen. De skal sørge for forsyningene til hæren, slik at når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gi gjengjeld for hele den skammelige gjerningen de har gjort i Israel." 11 Så ble alle mennene i Israel samlet mot byen, de ble forenet som én mann. 12 Israels stammer sendte noen menn gjennom hele Benjamins stamme, og de sa: "Hva slags ondskap er dette som har funnet sted blant dere? 13 Nå skal dere utlevere mennene, de onde mennene som er i Gibea, så vi kan drepe dem og få renset det onde bort fra Israel." Men Benjamin ville ikke høre på sine brødres røst, Israels barn. 14 I stedet kom Benjamins barn fra alle byene sine og samlet seg i Gibea for å gå ut og stride mot Israels barn. 15 Samme dag ble Benjamins barn mønstret fra alle byene, og de talte tjueseks tusen mann som kunne trekke sverdet. Det var foruten dem som bodde i Gibea, som kunne mønstre sju hundre utvalgte menn. 16 Blant hele dette folket fantes det sju hundre utvalgte menn som var keivhendte. Hver av dem kunne slynge en stein uten å bomme med en hårsbredd. 17 Da Israels menn, foruten Benjamin, ble mønstret, talte de fire hundre tusen menn som kunne trekke sverdet. Hver av dem var en stridsmann. 18 Så brøt Israels barn opp og drog opp til Guds hus for å spørre Gud om råd. De sa: "Hvem av oss skal først dra opp til strid mot Benjamins barn?" Herren sa: "Juda først!" 19 Så brøt Israels barn opp om morgenen og drog til felts mot Gibea. 20 Israels menn drog ut for å stride mot Benjamin, og Israels menn sluttet rekkene for å stride mot dem ved Gibea. 21 Så kom Benjamins barn ut av Gibea, og den dagen ødela de tjueto tusen menn av Israel. 23 Hæren, Israels menn, tok mot til seg og på ny sluttet de rekkene til strid der de hadde sluttet rekkene den første dagen. 22 Så drog Israels barn opp og gråt for Herrens åsyn til om kvelden, og de spurte Herren om råd og sa: "Skal jeg igjen rykke fram til strid mot min bror Benjamins barn?" Og Herren sa: "Dra opp mot ham!" 24 Da rykket Israels barn fram mot Benjamins barn den andre dagen. 25 Og Benjamin drog ut og rykket fram mot dem fra Gibea den andre dagen, og på slagmarken ødela de atten tusen til av Israels barn. Alle disse kunne trekke sverdet. 26 Alle Israels barn, hele folket, drog så opp og kom til Guds hus og gråt. De satt der for Herrens åsyn, og hele den dagen fastet de til kvelden. De bar fram brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn. 27 Så spurte Israels barn Herren om råd, for Guds paktsark var der i de dager, 28 og Pinhas, sønn av Elasar, sønn av Aron, stod for Hans åsyn i de dager. De sa: "Skal jeg dra ut til strid mot min bror Benjamins barn enda en gang, eller skal jeg la det være?" Og Herren sa: "Dra opp, for i morgen skal Jeg overgi dem i din hånd." 29 Så satte Israel ut noen som skulle ligge i bakhold rundt hele Gibea. 30 Den tredje dagen drog Israels barn opp mot Benjamins barn, og de sluttet rekkene mot Gibea, som de hadde gjort de andre gangene. 31 Så drog Benjamins barn ut for å møte folket, og de ble dratt bort fra byen. De begynte å slå ned og drepe noen av folket, som de hadde gjort de andre gangene. Både på landeveiene, den ene som går opp til Betel og den andre som går over marken til Gibea, drepte de omkring tretti mann av Israel. 32 Benjamins barn sa: "De blir slått slik de har blitt fra begynnelsen." Men Israels barn sa: "La oss flykte og dra dem bort fra byen og ut på landeveiene." 33 Så brøt alle Israels menn opp fra stillingen sin og sluttet rekkene ved Ba'al-Tamar. De av Israels menn som lå i bakhold, stormet da fram fra stillingen sin på sletten ved Gibea. 34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett imot Gibea, og det ble en voldsom strid. Men Benjamins barn visste ikke at en ulykke var over dem. 35 Herren slo Benjamin rett foran Israel. På den dagen ødela Israels barn tjuefem tusen ett hundre benjaminitter. Alle disse kunne trekke sverdet. 36 Da så Benjamins barn at de var slått. Israels menn hadde nemlig gitt rom til benjaminittene, for de stolte på bakholdet de hadde satt ut mot Gibea. 37 Bakholdet slo raskt til mot Gibea. Bakholdet rykket fram og slo hele byen med sverdets egg. 38 Signalet som var avtalt mellom Israels menn og dem som lå i bakhold, var at de skulle la en stor røyksky stige opp fra byen. 39 Da snudde Israels menn seg og gikk til strid. I begynnelsen hadde Benjamin slått og drept omkring tretti menn. For de sa: "Sannelig, de blir slått rett foran oss, slik som i den første striden." 40 Men da røykskyen begynte å stige opp som en søyle fra byen, snudde benjaminittene seg tilbake. Og se, der stod hele byen i flammer som strakte seg mot himmelen. 41 Da Israels menn snudde om, ble mennene fra Benjamin slått av skrekk. For de så at en ulykke hadde rammet dem. 42 Derfor snudde de rett foran Israels menn og tok veien mot ødemarken. Men striden nådde dem igjen, og midt iblant dem ble alle som kom ut fra byene, ødelagt av dem. 43 De omringet benjaminittene, jaget dem og trampet dem ned ustanselig helt til de var rett foran Gibea, mot øst. 44 Atten tusen menn av Benjamin falt. Alle disse var krigere. 45 Så snudde de og flyktet mot ødemarken til klippen ved Rimmon. Langs landeveiene hogg de ned fem tusen av dem. Så forfulgte de dem helt til Gideon, og de slo ned to tusen av dem. 46 Alle som falt av Benjamin den dagen, var tjuefem tusen menn som kunne trekke sverdet. Alle disse var krigere. 47 Men seks hundre menn snudde og flyktet mot ødemarken til klippen ved Rimmon, og de holdt seg ved Rimmons klippe i fire måneder. 48 Israels menn vendte tilbake mot Benjamins barn og slo dem ned med sverdets egg, fra hver by, både mennesker og dyr, alle som ble funnet. De satte fyr på alle byene de kom over. |