Esajas bog 1 1 Jesaja, Amos' sønns syn, det synet han fikk se om Juda og Jerusalem i Ussias, Jotams, Akas' og Hiskias dager, mens de var konger i Juda. 2 Hør, du himmel og du jord, legg øret til! For Herren har talt: Barn har Jeg oppfostret og oppdratt, men de har gjort opprør mot Meg. 3 Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe. Men Israel skjønner ikke. Mitt folk er uten forstand. 4 Ve deg, du syndige folkeslag, et folk tynget av skyld, avkom av ugjerningsmenn, fordervelsens barn! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt Ham ryggen. 5 Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Dere fortsetter å leve i frafall. Hele hodet er sykt, og hele hjertet svikter. 6 Fra fotsåle til hode er det ikke noe som er friskt. Det er bare flenger og slagmerker og åpne sår. De er ikke renset eller forbundet, eller lindret med olje. 7 Deres land ligger øde, deres byer er brent ned med ild. Rett framfor dere blir deres land fortært av fremmede. Det er en ødemark, som når fremmede har herjet. 8 Bare Sions datter ble igjen, som en løvhytte i en vingård, som en vaktbu i en agurkhage, som en beleiret by. 9 Om ikke hærskarenes Herre hadde latt en liten rest bli tilbake av oss, da hadde vi blitt som Sodoma, og vi hadde vært lik Gomorra. 10 Hør Herrens ord, dere Sodoma-herskere. Legg øret til vår Guds lov, dere Gomorra-folk: 11 Hva skal Jeg med alle deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mettet av brennoffer av værer og fett fra gjøkalver. Jeg har ikke behag i blodet av okser, av lam eller bukker. 12 Når dere kommer for å skue Mitt åsyn, hvem har da krevd dette av deres hånd, at dere skal tråkke ned Mine forgårder? 13 Kom ikke med flere gagnløse grødeoffer! Den røkelsen er en styggedom for Meg. Nymåne og sabbat og innkalling til høytidssamling - Jeg tåler ikke ondskap sammen med hellig samling. 14 Min sjel hater deres nymåner og deres høytider. De er en byrde for Meg, Jeg er trett av å bære den. 15 Når dere rekker hendene ut, skjuler Jeg Mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, så hører Jeg likevel ikke; deres hender er fulle av blod. 16 Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra Mine øyne. Hold opp med å gjøre det onde! 17 Lær å gjøre det gode! Søk rettferdig dom! Led undertrykkeren på rett vei! La den farløse få sin rett! Før enkens sak! 18 Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hvite ull. 19 Hvis dere er villige og lydige, skal dere spise av det gode i landet. 20 Men dersom dere er uvillige og gjør opprør, skal dere fortæres av sverdet. For Herrens munn har talt. 21 Se, hvordan den trofaste staden er blitt en skjøge! Den var full av rettferdig dom, rettferdighet bodde i den, men nå, bare mordere! 22 Ditt sølv er blitt til slagg, din sterke vin er blandet ut med vann. 23 Dine fyrster er blitt opprørere og holder lag med tyver. Hver eneste av dem elsker bestikkelse og jager etter gaver. De lar ikke den farløse få sin rett, og de fører ikke enkens sak. 24 Derfor sier Herren, hærskarenes Herre, Israels Mektige: Ve dere! Jeg skal kvitte Meg med Mine motstandere, og Jeg tar hevn over Mine fiender. 25 Jeg skal vende Min hånd mot deg, og rense ut ditt slagg som med lut, og skille ut alt ditt bly. 26 Jeg lar deg igjen få dommere som i opphavet og rådgivere som i begynnelsen. Etter det skal du bli kalt rettferdighetens by, den trofaste staden. 27 Sion skal bli forløst ved rettferdig dom, og de som omvender seg hos henne, forløses med rettferdighet. 28 Ødeleggelsen skal sammen ramme både overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal gå til grunne. 29 For de skal skamme seg over terebinte-trærne som var deres store lyst. Dere skal rødme av skam over hagene som dere har valgt ut. 30 For dere skal bli som en terebinte med visne blader, som en hage som ikke får vann. 31 Den sterke skal bli som stry og hans verk som en gnist. Sammen skal de begge brenne, og det er ingen til å slokke. |