Esajas bog 33 1 Ve deg som plyndrer, som selv ikke er blitt plyndret, du som går fram med svik, selv om andre ikke har sveket deg. Når du er ferdig med å plyndre, skal du selv bli plyndret. Når du har sluttet med å gå fram med svik, skal de andre svike deg. 2 Herre, vær oss nådig! Vi setter vårt håp til Deg. Vær deres arm hver morgen, ja, vær vår frelse også i trengselens tid. 3 Når larmen høres, skal folkene flykte. Ved Din opphøyelse blir hedningefolkene spredt. 4 Deres bytte skal samles som gresshoppen samler. Slik gresshoppene løper til og fra, slik skal man løpe etter det. 5 Opphøyet er Herren, for Han bor i det høye. Han fyller Sion med rett og rettferdighet. 6 Det skal komme trygge tider for deg, rike på frelse, visdom og kunnskap. Herrens frykt er den skatten det får. 7 Sannelig, deres løvehelter skal rope utenfor, fredens sendebud skal gråte sårt. 8 Hovedveiene ligger øde, den veifarende er der ikke mer. Han har brutt pakten, han har foraktet byene, han har ingen aktelse for noe menneske. 9 Landet sørger og lider forfall, Libanon er skamfull og visner. Saron er som en ørken, og Basan er ristet nakent. Det er også Karmel. 10 Nå vil Jeg reise Meg, sier Herren. Nå opphøyer Jeg Meg, nå skal Jeg rage høyt. 11 Dere skal unnfange agner, dere skal føde halm. Deres åndepust skal fortære dere som ild. 12 Folkene skal bli brent til kalk. Som nedhogne tornebusker skal de brennes opp på ilden. 13 Dere som er langt borte, hør hva Jeg har gjort. Dere som er nær ved, erkjenn Min makt! 14 Synderne på Sion skjelver av redsel. De ugudelige er grepet av angst: "Hvem av oss kan bo ved fortærende ild? Hvem av oss kan bo ved evige flammer?" 16 han skal bo på høydene, hans forsvarsborg skal være klippefestninger. Han får sitt brød, og vannforsyningen er trygg. 15 Den som vandrer rettferdig og fører oppriktig tale, den som forakter å få vinning gjennom undertrykkelse, hans hender avviser å ta imot bestikkelser, den som lukker ørene for tale om blodsutgytelse, og som lukker øynene så han ikke skal se ondskap, 17 Dine øyne skal se Kongen i Hans skjønnhet. De skal skue landet langt borte. 18 Ditt hjerte skal grunne på redselen: "Hvor er skriveren? Hvor er han som veier opp? Hvor er han som teller tårnene?" 19 Det grusomme folket skal du ikke se mer, folket med en vanskelig og uforståelig tale, med et fremmed tungemål som ingen kan forstå. 20 Se Sion, høytidens by! Dine øyne skal se Jerusalem, trygghetens bolig, teltet som ikke blir flyttet. Aldri skal teltpluggene rives av, ingen av snorene skal kuttes. 21 For der er det Herren Den Mektige er for oss, på stedet med brede elver og floder, der ingen skute skal føres med årer eller noe mektig skip skal seile forbi. 22 For Herren er vår Dommer! Herren er vår Lovgiver! Herren er vår Konge! Han skal frelse oss! 23 Men dine tau bare løsner, de kunne ikke holde masten støtt, de kunne ikke spenne seilet stramt. Da skal det rike byttet fordeles. Også de lamme tar sitt bytte. 24 Men ingen som bor der, skal si: "Jeg er syk." For folket som bor i den, er blitt tilgitt misgjerningen. |