Guds Ord                                                                                           tilbage

Klik på versets nummer for at sammenligne oversættelser.

Esajas bog 41

1 Vær stille for Meg, dere fjerne kyster, la folkene få ny kraft! La dem komme nær, la dem så tale! La oss sammen komme fram for retten. 2 Hvem har reist opp en fra Øst? Hvem kalte ham i rettferd til Sin fot? Hvem overgir folkeslag rett foran ham, og lar ham legge konger under seg? Hvem gjør dem til støv for hans sverd, til fykende strå for hans bue? 3 Han forfølger dem og drar fram i fred uten å gå på stien med sine føtter. 4 Hvem har utført og gjort dette? Han som har kalt slektene fram helt fra begynnelsen. Jeg, Herren, er Den første, og den som er hos de siste, Jeg er Han. 5 Fjerne kyster ser det og frykter, jordens ender skjelver. De nærmer seg og kommer. 6 Hver mann hjelper sin neste og sier til sin bror: "Vær ved godt mot!" 7 Slik oppmuntrer kunstneren gullsmeden. Han som banker ut med hammeren, oppmuntrer ham som slår på ambolten. Han sier om loddingen: "Den er god." Så fester han dette med nagler, så det ikke skal ramle. 9 Jeg grep deg fra jordens ender og kalte deg fra de ytterste kanter, og sa til deg: "Du er Min tjener, Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg." 8 Men du, Israel, er Min tjener, Jakob som Jeg har utvalgt, Abrahams ætling, Min venn. 10 Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, Jeg hjelper deg, Jeg holder deg oppe med Min rettferds høyre hånd. 11 Se, de skal bli til skamme og vanæret, alle som er vrede på deg. De skal bli til ingenting, de skal gå fortapt, de som står opp mot deg. 12 Du skal søke dem og ikke finne dem, de mennene som kjemper med deg. De som strider mot deg, skal bli som ingenting, ja, som om de ikke er til lenger. 13 For Jeg, Herren din Gud, er den som har grepet din høyre hånd, den som sier til deg: "Frykt ikke, Jeg hjelper deg." 14 "Frykt ikke, Jakob, du usle mark, dere Israels små. Jeg hjelper deg", sier Herren, din Forløser, Israels Hellige. 15 Se, Jeg gjør deg til en skarp og ny treskeslede med mange tagger. Du skal treske fjellene og smuldre dem opp. Haugene skal du gjøre til agner. 16 Du skal kaste dem opp, vinden skal føre dem av sted, og virvelvinden skal spre dem. Du skal fryde deg i Herren og rose deg av Israels Hellige. 17 De fattige og trengende søker etter vann, men det er ikke noe. Deres tunger brenner av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem. Jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem. 18 Jeg skal la elver velle fram på øde høyder, og kilder midt i dalene. Jeg gjør ødemarken til en innsjø, og det tørre land til vannkilder. 19 I ødemarken gir Jeg seder og akasietre, myrte og oliventre. I ørkenen skal Jeg plante gran og krossved sammen med sypresstre, 20 for at de kan se og kjenne, og legge seg på sinne og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og at Israels Hellige har skapt det. 21 Legg fram deres sak, sier Herren. Før fram deres forsvar, sier Jakobs konge. 22 La dem bare legge det fram og la dem kunngjøre oss det som skal skje: Bare fortell hva som hendte tidligere, hvordan det var, så vi kan legge oss det på hjertet og erkjenne hva som blir utgangen på det. La oss få høre om det som skal komme! 23 Fortell oss hva som skal komme heretter, så vi kan forstå at dere er guder. Ja, gjør bare godt eller gjør ondt, så vi kan undres og alle sammen se det. 24 Men se, dere er ingenting, og deres verk er ingenting. Den som velger dere, er en styggedom. 25 Jeg har oppreist en fra Nord, og han kommer, han kommer fra soloppgangen og han påkaller Mitt navn. Han skal trampe ned styresmenn som de var mørtel, slik pottemakeren tråkker på leiren. 26 Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det? Hvem har kunngjort det på forhånd, så vi kunne si: "Han er rettferdig"? Sannelig, det er ingen som kunngjør noe, sannelig, det er ingen som lar oss høre noe. Sannelig, det er ingen som hører et ord fra dere. 27 Jeg er den første som sier til Sion: "Se, der er de!" Jeg er den som gir Jerusalem en som forkynner dem evangeliet. 28 Jeg ser Meg omkring, og det var ikke én mann, ikke en eneste av dem kunne gi råd eller svare et eneste ord når Jeg spurte dem. 29 Se, alle er de intet! Deres gjerninger er ingenting. Deres støpte bilder er vind og tomhet.
Forrige kapitel                                                                                        Næste kapitel
Kapitlet i tre forskellige oversættelser

1992 - 31/48 - Guds Ord

Den Ny Aftale - 1992 - KJV

31-48 - 1647 - KJV