Esajas bog 43 1 Men nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for Jeg har forløst deg. Jeg har kalt deg ved navn; du er Min. 2 Går du gjennom vannene, skal Jeg være med deg, og gjennom elvene, skal de ikke skylle over deg. Går du gjennom ilden, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. 3 For Jeg er Herren, din Gud, Israels Hellige, din Frelser. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i ditt sted. 4 Siden du er dyrebar i Mine øyne, får du stor ære, og Jeg elsker deg. Derfor gir jeg mennesker i stedet for deg, og folk i stedet for din sjel. 5 Frykt ikke, for Jeg er med deg. Jeg skal hente din ætt fra Øst, og Jeg skal samle deg fra Vest. 6 Jeg vil si til Nord: "Gi dem fra deg!" Og til Sør: "Hold dem ikke tilbake!" Før Mine sønner tilbake langt borte fra, og Mine døtre fra jordens ende, 7 hver den som er kalt ved Mitt navn, som Jeg har skapt til Min ære. Jeg formet ham, ja, Jeg har dannet ham. 8 Før fram det folket som er blindt, men likevel har øyne, og de døve som likevel har ører. 9 La alle folkeslagene samles, og la folkene samle seg. Hvem blant dem kan kunngjøre noe som dette og la oss få høre det som var fra begynnelsen? La dem føre fram sine vitner, så de kan bli rettferdiggjort. Eller la dem høre og si: "Dette er sannhet!" 10 "Dere er Mine vitner," sier Herren, "og Min tjener som Jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro Meg, og forstå at Jeg er Han. Før Meg er det ikke formet noen gud, og etter Meg er det ingen. 11 Jeg, ja Jeg er Herren, foruten Meg er det ingen frelser. 12 Det er Jeg som har forutsagt, og Jeg som har frelst, Jeg har forkynt, og det er ikke en fremmed som har vært iblant dere. Dere er Mine vitner," sier Herren, "det er Jeg som er Gud! 13 Sannelig, fra før dag var til, er Jeg Han. Det er ingen som kan fri ut fra Min hånd. Jeg gjør det, og hvem kan gjøre det ugjort?" 14 Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: "For deres skyld sender Jeg bud til Babylon, og Jeg fører dem alle ned som flyktninger, alle de kaldeerne som har sin lyst i sine skip. 15 Jeg er Herren, deres Hellige, Israels Skaper, deres Konge." 16 Så sier Herren, Han som gjør vei i havet, og sti gjennom mektige vann, 17 som fører fram vogn og hest, hær og styrke. Der legger de seg ned alle sammen, de står ikke opp. De er slokket ut, de er slokket som en veke. 18 Husk ikke på de første ting, tenk ikke på det som var før. 19 Se, Jeg gjør noe nytt, nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, Jeg skal sannelig lage vei i ødemarken og strømmer i ørkenen. 20 Villdyret på marken skal ære Meg, også sjakalene og strutsene, fordi Jeg gir vann i ødemarken og strømmer i ørkenen, så Jeg kan gi drikke til Mitt folk, Mine utvalgte. 21 Dette folket har Jeg formet for Meg. De skal forkynne Min pris. 22 Men du har ikke påkalt Meg, Jakob. Du ble trett av Meg, Israel. 23 Du har ikke kommet til Meg med sauer til dine brennoffer, og du har ikke æret Meg med dine slaktoffer. Jeg har ikke tynget deg med grødeoffer, og Jeg har ikke trettet deg med røkelsesoffer. 24 Du har ikke kjøpt Meg kalmusrot for sølv, og du har ikke mettet Meg med fettet fra dine offer. Du har bare tynget Meg med dine synder, du har trettet Meg med dine misgjerninger. 25 Jeg, ja Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min Egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer. 26 Minn Meg! La oss sammen gå for retten! Før din sak, så du kan bli rettferdiggjort. 27 Din første far syndet, og dine mellommenn gjorde overtredelser mot Meg. 28 Derfor vanhelliger Jeg helligdommens fyrster. Jeg overgir Jakob til forbannelse og Israel til spott. |