Esajas bog 44 1 Men hør nå, Jakob, Min tjener, Israel som Jeg har utvalgt. 2 Så sier Herren som dannet deg, som formet deg fra mors liv, Han som hjelper deg: Frykt ikke, Min tjener Jakob, du Jesjurun, som Jeg har utvalgt. 3 For Jeg skal øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. Jeg vil utøse Min Ånd over din ætt og Min velsignelse over dine etterkommere. 4 De skal spire opp mellom gresset, som popler ved vannbekker. 5 Én skal si: "Jeg hører Herren til." En annen skal kalle seg ved Jakobs navn. En annen skal skrive i sin hånd: "Tilhører Herren", og får Israel som hedersnavn. 6 Så sier Herren, Israels Konge, hans Forløser, hærskarenes Herre: Jeg er den første, og Jeg er den siste. Foruten Meg er det ingen Gud. 7 Hvem er som Jeg? La ham utrope det, gjøre det kjent, og legge det fram for Meg, fra den gang Jeg tok ut det evige folket. Og det som kommer og skal komme, la dem bare gjøre det kjent! 8 Vær ikke redd, og frykt ikke! Har Jeg ikke latt deg høre det siden den gangen og forkynt det? Dere er Mine vitner. Er det noen Gud foruten Meg? Det er ingen annen Klippe. Jeg kjenner ingen. 9 De som skjærer ut gudebilder, er tomme alle sammen. Deres kjære guder gagner ingen ting. De som gir dem vitnesbyrd, verken innser eller skjønner at de skal bli til skamme. 10 Hvem former en gud eller støper et gudebilde uten å vente seg gagn av det? 11 Men se, alle hans venner skal bli til skamme. Kunstnerne, de er jo bare mennesker. La dem samles alle sammen, la dem stå fram. Likevel skal de alle bli redde, de skal bli til skamme alle sammen. 12 I kullet arbeider smeden på jernet med øksen, han former det med hammer og lager det til med sin sterke arm. Han blir sulten, og styrken avtar. Han drikker ikke vann og blir utmattet. 13 Treskjæreren trekker ut en målesnor, han merker opp med kritt. Han former det til med kniv, han merker det av med passeren og gjør det til et bilde av en mann, til en vakker menneskeskikkelse, som skal settes i et hus. 14 Han hogger seg ned sedertrær og tar ut sypress og eik, han lar det bli sterkt blant trærne i skogen. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse. 15 Så skal det bli til brensel for mennesket, for noe av det vil han ta og varme seg på. Ja, han tenner på det og baker brød med det. Sannelig, han lager også en gud av det og tilber den. Han gjør et utskåret bilde og faller ned for det. 17 Resten av det gjør han til en gud, til sitt utskårne bilde. Han faller ned for det og tilber det, ber til det og sier: "Utfri meg, for du er min gud!" 16 Halvparten av det brenner Han på ilden, men over denne halvparten lager han til kjøtt som han spiser. Han steker en stek og blir mett. Han varmer seg også og sier: "Å! Jeg er blitt varm, jeg har sett ilden." 18 De verken skjønner eller forstår. For Han har klint til deres øyne, så de ikke kan se, og deres hjerter så de ikke kan forstå. 19 Det er ingen som tar det til hjertet, og han har ingen kunnskap eller forstand så han kan si: "Halvparten av det har jeg brent opp på ilden, ja, jeg har også bakt brød på kullet av det. Jeg har stekt kjøtt og spist det. Skulle jeg da gjøre det som er igjen til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trekubbe?" 20 Nei, han metter seg med aske. Hans hjerte er forført og leder ham bort. Han kan ikke utfri sin sjel, og han kan ikke si: "Er det ikke en løgn jeg har i min høyre hånd?" 21 Husk alt dette, Jakob, og du Israel, for du er Min tjener. Jeg har formet deg, du er Min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av Meg. 22 Jeg har utslettet dine overtredelser som en tåke, og dine synder som en sky. Vend om til Meg, for Jeg har forløset deg. 23 Juble, du himmel, for Herren gjør det. Rop av fryd, dere jordens dybder! Bryt ut i jubel, dere fjell, du skog og hvert tre som er der! For Herren forløser Jakob og herliggjør Seg Selv i Israel. 24 Så sier Herren, din Forløser, Han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som spente ut himlene alene, som bredte ut jorden, og hvem var med Meg? 25 Jeg gjør pratmakerens tegn til intet, og gjør narr av spåmennene. Jeg fører de vise tilbake og gjør deres kunnskap til dårskap. 26 Jeg stadfester Min tjeners ord og gjennomfører Mine budbæreres råd. Jeg sier til Jerusalem: "Du skal bli bebodd", og til byene i Juda: "Dere skal bygges opp igjen." Jeg skal reise opp ruinene der. 27 Jeg sier til dypet: "Bli tørt!" Jeg skal tørke opp dine elver. 28 Jeg sier om Kyros: "Han er Min hyrde, og han skal gjennomføre det som er til Mitt velbehag. Han sier til Jerusalem: Du skal bygges opp igjen, og til templet: Du skal bli grunnlagt!" |