Esajas bog 47 1 Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, du som er Babylons datter. Sett deg på jorden uten noen trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mer kalle deg den ømme og elegante. 2 Ta kvernsteinene og mal mel! Ta sløret bort, løft opp slepet, gjør leggen bar og gå over elvene! 3 Din blygsel skal avdekkes, ja din skam skal komme til syne. Jeg skal ta hevn, Jeg tar ikke hensyn til noe menneske. 4 Vår Forløser, hærskarenes Herre er Hans navn, Israels Hellige. 5 Sitt i stillhet og gå inn i mørke, du kaldeernes datter! For du skal ikke lenger kalles kongerikenes dronning. 6 Jeg var vred på Mitt folk. Jeg lot Min arv bli vanhelliget, Jeg gav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet. Selv på den gamle la du ditt tunge åk. 7 Du sa: "Til evig tid skal jeg være dronning." Du ville ikke legge deg dette på hjerte, eller huske på hvordan enden skulle bli. 8 Derfor, hør nå dette, du nytelsessyke, som bor så trygt, og som sier i ditt hjerte: "Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke, jeg skal ikke oppleve å miste barn." 9 Men begge deler skal nå deg på et øyeblikk, ja på én dag: Du skal både miste barn og bli enke. Det skal komme over deg i fullt mål på grunn av dine mange trolldomskunster og alle dine kraftige besvergelser. 10 For du har bare stolt på din ondskap. Du har sagt: "Det er ingen som ser meg." Din visdom og din kunnskap har forført deg. Du har sagt i ditt hjerte: "Jeg og ingen annen." 11 Derfor skal det onde komme over deg. Du skal ikke vite hvor det har sitt opphav. Ulykke skal falle over deg. Du kan ikke bringe noen soning som vil hindre det. Ødeleggelse skal plutselig komme over deg, uten at du vet om det. 12 Stå nå bare på med dine besvergelser og dine mange trolldomskunster, som du har strevd med fra din ungdom. Kanskje du kan være i stand til å få noe hjelp av det. Kanskje du kan skremme det bort. 13 Du har trettet deg ut med dine mange råd. La bare astrologene, stjernekikkerne, som kjenner månedene på forhånd, stå fram og frelse deg fra alt det som skal komme over deg. 14 Se, de er bare som halm, ilden skal brenne dem opp. De kan ikke engang fri seg selv ut fra flammens makt. Dette er ikke noe kullstykke til å varme seg på, eller noen ild til å sitte foran. 15 Hør dette, dere Jakobs hus, dere som er kalt ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kildevell. Dere sverger ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet. |