Esajas bog 51 1 Hør på Meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren: Se på berget dere ble hogd ut av, og til hullet i avgrunnen dere ble gravd ut av. 2 Se på deres far Abraham, og på Sara som fødte dere. For da han bare var én, kalte Jeg ham og velsignet ham og gjorde ham tallrik. 3 For Herren trøster Sion, Han trøster alle de øde stedene der. Han vil gjøre hennes ødemark lik Eden og hennes ørken som Herrens hage. Fryd og glede skal finnes i den, lovprisning og lyden av sang. 4 Lytt til Meg, Mitt folk, legg øret til Meg, Mitt folkeferd: For loven skal utgå fra Meg, og Jeg skal la Min rett hvile som et lys for folkene. 5 Min rettferdighet er nær, Min frelse går ut, og Mine armer skal dømme folkene. Fjerne kyster skal vente på Meg, og de skal sette sitt håp til Min arm. 6 Løft deres øyne mot himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røyk, jorden skal eldes som et klesplagg. De som bor på den, skal dø på samme måten. Men Min frelse varer til evig tid, og Min rettferdighet skal aldri ta slutt. 7 Hør på Meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk som har Min lov i deres hjerte: Frykt ikke for menneskers hån, vær ikke redde for deres spott. 8 For møllen skal fortære dem som et klesplagg, og marken skal fortære dem som ull. Men Min rettferdighet varer til evig tid, og Min frelse fra slekt til slekt. 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, du Herrens arm! Våkn opp som i de eldste dager, i farne slekter. Var det ikke Du som hogg Rahab i stykker og gjennomboret sjøuhyret? 10 Var det ikke Du som tørket ut havet, vannene i det store dypet, som gjorde havets dyp til en vei der de forløste kunne gå over? 11 Så skal Herrens forløste vende tilbake, og komme til Sion med jubel og evig glede over deres hode. Fryd og glede innhenter dem, sorg og sukk må rømme. 12 Jeg, ja Jeg er Den som trøster dere. Hvem er du som frykter for en mann som skal dø, og for et menneskebarn som skal bli lik gress. 13 Du glemmer Herren din Skaper, som strakk ut himmelen og grunnfestet jorden. Hver dag har du vært redd hele tiden for undertrykkerens vrede, når han gjorde seg klar til å ødelegge. Hvor er undertrykkerens vrede? 14 Fangen i lenker skynder seg så han kan bli løst, så han ikke skal dø til ødeleggelse, så han ikke skal mangle brød. 15 Jeg er Herren din Gud, som satte havet i opprør så bølgene buldret. Hærskarenes Herre er Hans navn. 16 Jeg har lagt Mine ord i din munn. Jeg har dekket deg med skyggen fra Min hånd, så Jeg kan plante himmelen, grunnfeste jorden og si til Sion: "Du er Mitt folk." 17 Våkn opp, våkn opp! Stå opp, Jerusalem, du som av Herrens hånd har fått drikke av Hans vredes beger. Du har drukket skålen fra beruselsens beger og tømt det helt. 18 Blant alle sønnene hun har født, er det ingen til å lede henne. Det er ingen som tar henne i hånden blant alle sønnene hun har fostret. 19 Begge disse tingene har rammet deg. Hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd, hvordan skal Jeg trøste deg? 20 Dine sønner er utmattet, de ligger ved alle gatehjørnene, som en antilope i et garn. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds trussel. 21 Hør derfor dette, du som er elendig og drukken, men ikke av vin. 22 Så sier din Herre, Herren og din Gud, som fører saken for Sitt folk: Se, Jeg har tatt ut beruselsens beger av din hånd, skålen fra Mitt vredes beger, du skal aldri mer drikke av den. 23 Men Jeg skal gi det over i hånden på dem som plager deg, de som sa til din sjel: "Legg deg ned, så vi kan gå over deg." Du har lagt din rygg som jorden, som en gate, for dem som går på den. |