Esajas bog 62 1 For Sions skyld vil Jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil Jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går fram som en stråleglans og hennes frelse som en brennende fakkel. 2 Hedningefolkene skal se din rettferdighet og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne. 3 Du skal også være en herlig krone i Herrens hånd, og en kongelig hodepynt i din Guds hånd. 4 Du skal ikke mer kalles "Den forlatte", og ditt land skal ikke kalles "Ødemark". Men du skal bli kalt "Mitt velbehag", og ditt land "Hustru". For Herren har velbehag i deg, og ditt land skal bli tatt til ekte. 5 For som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine sønner ta deg til ekte. Som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg. 6 På dine murer, du Jerusalem, setter Jeg vektere, de skal aldri være stille, verken om dagen eller om natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! 7 Gi heller ikke Ham ro før Han gjenreiser Jerusalem og gjør den til en lovprisning på jorden. 8 Herren har sverget ved Sin høyre hånd og ved Sin sterke arm: Sannelig, Jeg skal aldri mer gi ditt korn som mat til dine fiender. Den fremmedes barn skal aldri drikke din most, den du har hatt strev med. 9 Men de som har høstet det, skal også spise det og prise Herren. De som har plukket dem, skal også drikke den i forgårdene til Min helligdom. 10 Dra gjennom, dra gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp hovedveien! Rens bort steinene, reis banneret for folkene! 11 Se, Herren lar det høres til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer. Se, Hans lønn er med Ham, Hans verk er foran Hans åsyn. 12 De skal kalle dem Det hellige folket, Herrens Forløste. Du skal kalles Den Ettertraktede, Staden som ikke er forlatt. |