Esajas bog 63 1 Hvem er denne som kommer fra Edom, i blodrøde klær fra Bosra, Han som er så herlig i Sin drakt, som luter i Sin store kraft? "Det er Jeg, Jeg som taler i rettferdighet, som er mektig til å frelse." 2 Hvorfor er Din klesdrakt så rød og Dine klær lik hans som trår i vinpressen? 3 "Jeg har tråkket vinpressen, Jeg alene, av folkene var det ikke én mann med Meg. For Jeg har tråkket på dem i Min vrede og trampet dem ned i Min harme. Deres blod sprutet på Mine klær, og hele Min drakt ble tilsølt. 4 For hevnens dag er i Mitt hjerte, året er kommet for Mine forløste. 5 Jeg så Meg omkring, men det var ingen til å hjelpe, Jeg undret Meg over at det ikke var noen som kunne støtte. Derfor kom Min egen arm med frelse på Mine vegne. Min egen harme støttet Meg. 6 Jeg har tråkket ned folkene i Min vrede, gjort dem drukne i Min harme og latt deres blod renne ned på jorden." 7 Jeg vil forkynne Herrens miskunnhet og Herrens pris for alt det Herren har gjort for oss, og den mangfoldige godheten mot Israels hus, som Han har vist dem i Sin barmhjertighet, etter Sin rike miskunn. 8 For Han sa: "Sannelig, de er Mitt folk, barn som ikke svikter." Slik ble Han Frelseren for dem. 9 Midt i all deres trengsel var det ingen trengsel, for Hans Åsyns Engel frelste dem. I Sin kjærlighet og Sin medlidenhet forløste Han dem. Han løftet dem opp og bar dem alle dager fra den første tid. 10 Men de gjorde opprør og gjorde Hans Hellige Ånd sorg. Da vendte Han seg mot dem og ble deres fiende, og Han stred mot dem. 11 Da husket han på dagene fra den eldste tid, Moses og hans folk, og sa: "Hvor er Han som førte dem opp fra havet med hyrden for Sin flokk? Hvor er Han som gav Sin Hellige Ånd i hans indre, 12 Han som førte Sin herlige arm fram ved Moses' høyre hånd, Han som kløvde vannet foran deres ansikt for å gjøre Seg et evig navn, 13 Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i ødemarken, så de ikke snublet." 14 Som når buskapen går ned i dalen, slik førte Herrens Ånd dem til hvile. Slik leder Du Ditt folk, så Du kan gjøre Deg et herlig navn. 15 Sku ned fra himmelen, se fra Din hellige og herlige bolig! Hvor er Din nidkjærhet og Dine mektige verk? Din inderlige medynk og Din barmhjertighet mot meg, holdes de tilbake? 16 Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke har kjent oss og Israel ikke visste om oss. Du, Herre, er vår Far. Vår Forløser fra evighet er Ditt navn. 17 Herre, hvorfor har Du latt oss fare vill fra Dine veier, så Du lot våre hjerter forherdes og mangle frykt for Deg? Vend tilbake for Dine tjeneres skyld, stammene som er Din arv. 18 Bare en liten stund har Ditt hellige folk fått ha det i eie. Våre motstandere har trampet ned Din helligdom. 19 Vi er blitt som dem Du aldri i evighet hersket over, dem som aldri ble kalt ved Ditt navn. 20 Om Du bare ville rive himmelen i stykker! Om Du bare ville komme ned så fjellene kunne skake for Ditt åsyn, som ilden fanger i tørre kvister, som ild får vann til å koke, så Du kunne gjøre Ditt navn kjent for Dine fiender, så folkeslagene kan skjelve for Ditt åsyn! |