Esajas bog 9 1 Men mørket skal ikke bli værende over landet som er i trengsel, slik som da Han tidligere førte vanære over Sebulon-landet og Naftali-landet. For heretter skal Han gi ære til veien ved havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea. 2 Det folket som vandrer i mørke, får se et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. 3 Du gjør folket tallrikt, Du gjør gleden stor. De gleder seg for Ditt åsyn slik en gleder seg under høsten, som de fryder seg når de deler byttet. 4 For åket som tynget ham, staven over hans skulder og kjeppen til den som drev ham, har Du brutt i stykker, som på Midjans dag. 5 For hver støvel soldatene har trampet, og kappen som er veltet i blod, skal brukes til brensel, til å fortæres av ilden. 6 For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. 7 Herredømmet skal bre seg vidt, og freden skal være uten ende over Davids trone og over Hans Kongerike, for å grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette. 8 Herren har sendt et ord mot Jakob, og det slår ned i Israel. 9 Hele folket skal erkjenne det, de som bor i Efraim og Samaria, de som sier i stolthet og med hovmodig hjerte: 10 "Teglsteinene har falt ned, men vi skal bygge opp igjen med hogde steiner. Morbærtrærne er hogd ned, men i stedet for dem skal vi plante sedertrær." 11 Derfor setter Herren Resins motstandere opp mot ham og oppegger hans fiender, 12 syrerne forfra og filisterne bakfra. De skal oppsluke Israel med åpen munn. I alt dette vender Hans vrede likevel ikke bort, men Hans hånd er ennå rakt ut. 13 For folket vender ikke om til Ham som slår dem, og hærskarenes Herre søker de ikke. 14 Derfor hogger Herren både hode og hale av Israel, palmegren og sivstrå på én dag. 15 Den eldste og aktede, han er hodet, og profeten som lærer løgn, han er halen. 16 Førerne for dette folket leder vill, og de av dem som lar seg føre, blir ødelagt. 17 Derfor gleder ikke Herren Seg over deres unge og beste menn, og Han har ikke medynk med de farløse og enkene hos dem. For de er alle ugudelige og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. I alt dette vender Hans vrede likevel ikke bort, men Hans hånd er ennå rakt ut. 18 For ugudeligheten brenner som ilden. Den fortærer tornekratt og tornebusker, og setter fyr på den tykkeste skogen, så den stiger opp som en søyle av røyk. 19 Ved hærskarenes Herres vrede brennes landet opp, og folket blir til føde for ilden. En mann sparer ikke sin egen bror. 20 Den ene gjør et innhogg til høyre, men er likevel sulten. Andre eter til venstre, men blir ikke mette. Hver mann må ete av kjøttet fra sin egen arm. 21 Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse, sammen står de opp mot Juda. I alt dette vender Hans vrede likevel ikke bort, men Hans hånd er ennå rakt ut. |