Esters bog 8 1 Huset til Haman, jødenes fiende, gav kong Ahasverus samme dag til dronning Ester. Mordekai kom fram for kongens ansikt, for Ester hadde fortalt hvem han var i forhold til henne. 2 Da tok kongen av seg signetringen sin, den han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus. 3 Ester talte igjen for kongens ansikt, falt ned foran føttene hans og bønnfalt ham om nåde med tårer, så agagitten Hamans ondskap og den onde planen han hadde tenkt ut mot jødene, kunne gjøres til intet. 4 Kongen rakte fram gull-septeret sitt mot Ester. Da reiste Ester seg og stilte seg for kongens ansikt. 5 Hun sa: "Hvis kongen synes godt om det, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis kongen ser at denne saken er rett og jeg er god i hans øyne, så la et skriv sendes ut for å tilbakekalle skrivene som er utformet av Haman, agagitten Hammedatas sønn. Han skrev dem for å utslette jødene i alle kongens provinser. 6 For hvordan kunne jeg holde ut å se det onde som ville ramme mitt folk? Hvordan kunne jeg holde ut å se at min slekt ble fullstendig utryddet?" 7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og jøden Mordekai: "Sannelig, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og de har hengt ham i tregalgen fordi han ville legge hånd på jødene. 8 Nå kan dere selv lage et skriv om jødene, slik det er best i deres øyne, og i kongens navn. Dere skal forsegle det med kongens signetring. For det som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke omgjøres." 9 Samtidig ble kongens skrivere tilkalt. Det var i den tredje måneden, som er måneden sivan, på den tjuetredje dagen. Alt ble skrevet nøyaktig slik Mordekai befalte, både til jødene, satrapene, stattholderne og fyrstene i provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser i alt, til hver provins med den skriften som ble brukt der, og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene med deres skrift og på deres språk. 10 Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet det med kongens signetring. Så sendte han ridende ilbud av sted med brevene. De red på de kongelige hestene, som var avlet fra de raskeste hingster. 11 I disse brevene gav kongen jødene i hver eneste by lov til å samle seg og beskytte sine liv, å utslette, drepe og utrydde alle krefter i ethvert folk eller i enhver provins som ville komme for å angripe dem, både små barn og kvinner, og rett til å prisgi det de eide til å plyndres. 12 Alt dette kunne de gjøre på én dag i alle provinsene til kong Ahasverus, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar. 13 En avskrift av brevet skulle vedtas som lov i hver provins og kunngjøres for alle folk, så jødene kunne være klare til å hevne seg på fiendene sine den dagen. 14 Ilbudene som red på de kongelige hestene, skyndte seg å dra ut og for omkring etter kongens befaling. Brevet ble vedtatt som lov i borgen Susan. 15 Så gikk Mordekai bort fra kongens ansikt, iført kongelig skrud i fiolett og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susan frydet seg og var glad. 16 Hos jødene var det lys og glede, fryd og ære. 17 I hver provins og by, overalt hvor kongens ord og lov kom, ble det fryd og glede, høytid og helligdag blant jødene. Da slo mange av landets folk seg sammen med jøder, fordi frykt for jødene var kommet over dem. |